Vi lever i en skummel tid. Vi er alle avhengig av noe som er ekstremt farlig for oss, og noe som får oss til å ikke se det gode i livet. Vi er alle dopamin avhengig. Vi kan sitte å stirre i flere timer ned i telefonen vår eller på dataen vår. Vi får aldri nok. Vi skal bare sjekke mobilen først. Hva er så viktig på den telefonen at vi alle får en dyp trang til å sjekke den alt for mange ganger i timen? Dopamin. Vi er avhengig, men vi innser det ikke selv. Akkurat denne avhengigheten med dopamin er faktisk testet på rotter, og resultatet var skremmende. Rotten som fikk mer og mer dopamin ville til slutt ikke spise maten sin, selv om han ikke hadde spist på en hel dag. Han orket ikke. Han ville bare ha mer dopamin. På samme måte som oss. Har du noen gang tenkt at du ikke orker å lage deg mat men at dersom du hadde fått mat så hadde du selvsagt spist? Det er nettopp dette som skjer med hjernen vår også. Vi gidder ikke. Vi ser ikke poenget med noe. Alt er liksom likegyldig. Å føle ingenting er den verste følelsen. Det vi gjør da, er å holde hjernen vår opptatt slik at du slipper å tenke selv. Du sitter alle tankene på pause, og det kjennes godt der og da. Helt til du må tenke selv igjen og ikke har en distraksjon rundt deg. Plutselig blir dette en ond sirkel og du blir mer og mer avhengig fordi du ikke er vandt å høre på deg selv eller dine faktiske tanker.
De siste månedene har jeg brukt fritiden min på en bedre måte. Jeg har blitt mer bevisst på hvor mye jeg er på telefonen. Hvilke innhold jeg får opp på telefonen. Jeg sluttet å følge flere hundre brukere som ikke gav meg noe annet en stress og et falskt bilde av virkeligheten. Jeg har også meditert mye for å få tankene på rett plass. Jeg vil bli et bedre menneske, og jeg føler at jeg er på rett vei. Jeg har slettet instagram fordi det gir meg absolutt ingenting. Jeg har alltid vært interessert i bilde og foto, men det kan jeg fortsatt holde på med, men hvem sier at det er nødvendig å poste det til noen? Jeg kjenner bare at jeg har ikke behov for det. Jeg har også slettet TikTok, fordi det bare slukte bort tiden min. Alt for mye av tiden min. Jeg vil ikke en gang vite hvor mange timer jeg har scrollet på TikTok.
Jeg har lagt meg et mål. Et mål som jeg håper at flere vil prøve seg på. Jeg skal prøve å kutte ned på all form av dopamin. Når jeg sier dopamin så tenker jeg på alt som “stimulerer” hjernen din og ikke lar deg komme i kontakt med deg selv og dine tanker. Eksempel: Internett, telefon, data, musikk, mastrubering, junk food. Hvordan skal man klare en dag uten dette? Vi er så vandt at dette er hverdagen vår at vi klarer nesten ikke å se en hverdag uten. Jeg sier ikke at jeg skal kutte ut alt med en gang, men jeg vil prøve å redusere bruken av det. Fremover kan jeg heller fokusere på: å meditere, gå turer, reflektere, skrive dagbok eller få ned følelsene dine på ark. Jeg vil være tilstedet der jeg er, jeg vil være tilstedet i den samtalen jeg er i, jeg vil kunne klare å være så reflektert at jeg vet når nok er nok.
Jeg føler meg sterkere enn noen gang. Jeg føler meg også mer reflektert enn noen gang før. Jeg har ikke så stort behov lengre å vite hva andre tenker om meg eller å “bevise” noe ovenfor noen. I slutten av dagen så er det bare deg selv og dine tanker, så derfor er det viktig at du begynner å leve livet ditt der du ser på deg selv som hovedpersonen. Om du søker på dopamin på google så er dette det første som kommer opp; “Kroppen reagerer nesten likedan på dopamin som på kokain, og det er den samme delen av hjernen som blir aktivert.” Dette er så ekte og skummelt, og dermed enda viktigere at vi forstår det! Jeg vil at dere skal se denne videoen for å få bedre forståelse på hva jeg mener. Dette er så viktig og jeg håper at du som leser tar til deg alt dette, fordi det kommer til å ødlegge oss en dag om vi ikke gjør noe med det nå.