It was when I stopped searching for home within others and lifted the foundations of home within myself I found there were no roots more intimate than those between a mind and body that have decided to be whole.
♥ingvildsætre
SOCIETY
CHALLENGE YOURSELF
Jeg husker når jeg var tenåring og spilte håndball for fullt. Hver tirsdag og torsdag var det håndballtrening og det var alltid det jeg gledet meg til og så frem imot når uken startet. Jeg synes det var gøy, og jeg var god i det. Det var sosialt og vi hadde vår egen «håndballverden» på treningene. Ingen ting annet betydde noe akkurat da. Følelsen av å mestre noe, utvikle seg og møte utfordringer på banen og på treningene gjorde det gøy.
Vi mennesker trenger utfordringer. Vi har det faktisk bedre med oss selv dersom vi møter utfordringer. Vi lever i en tid hvor det meste blir tilrettelagt for oss, og dersom man ikke selv er innstilt på å faktisk ville møte utfordringer, så kommer det få. Jeg vet at jeg utvikler meg som person når jeg møter utfordringer, og søker derfor etter utfordringer. Jeg har valgt å ta ansvar selv. Så hvordan kan noe så enkelt og gøy som en hobby gjøre oss lykkeligere?
I sommer/høst ble jeg helt hektet på en bok som heter «Flow». Det var nesten som jeg ble litt avhengig av boken. Det var også den første tjukke boken jeg leste som var på engelsk, så bare det motiverte meg til å lese den ferdig. Den boken har lært meg enormt mye og jeg føler at jeg har blitt mer reflektert. Når jeg ser tilbake så tror jeg at det var den boken som gjorde meg interessert i min mentale helse. Flow er en sinntilstand der en person blir fullstendig involvert i en aktivitet og når man er i denne mentale tilstanden så suser tiden forbi og man blir helt slukt opp i og fokusert på det en gjør. Jeg kan på mange måter si at når jeg leste denne boken var jeg i flow tilstanden. Boken fasinerte meg og jeg synes forfatteren var utrolig flink til å skrive og forklare. Plutselig hadde jeg lest boken ferdig! Nå når jeg ser tilbake på det, så synes jeg det er litt morsomt at første gangen jeg opplevde flow bevisst, var når jeg leste om tilstanden.
Jeg tror livet får mer mening når man har en aktivitet eller hobby å se frem til. Når jeg står opp om dagene, gleder jeg meg til å rulle ut yogamatten. Når jeg klarer nye posisjoner på matten og får til noe nytt, føler jeg meg stolt og dedikert. Jeg blir stolt av meg selv. Det gir meg en lykkerus og mestringsfølelse og da vil jeg bare fortsette. Det er slik flow-tilstanden oppstår.
Nå som jeg har begynt å studere, ser jeg også på studiene og fagene som en utfordring. En utfordring som jeg vet at jeg kommer til å mestre. Jeg har endret tankegangen min. Før tenkte jeg at jeg ikke var så smart og fikk ofte også høre dette fra lærere på skolen. Dette har faktisk vært en stor usikkerhet for meg nettopp fordi jeg har blitt fortalt at jeg ikke kan. Jeg vil fortelle en historie fra når jeg gikk i 8. klasse som virkelig har suttet spor i meg. Naturfag var ikke mitt sterkeste fag på den tiden, og jeg låg på rundt en 3’er i snitt i faget. Ene uken begynte vi på et nytt kapittel som omhandlet naturkatastrofer, jordskorper, vulkaner og store endringer i klimaet vårt. Dette var noe jeg hadde naturlig interesse for, og jeg tok det ganske enkelt og forstod alt jeg leste. Jeg pugget ikke en gang så mye til prøven fordi jeg tok det så lett. Jeg hadde prøven og synes egentlig den var ganske lett. Noen uker etter, så fikk jeg resultatet tilbake. Det var min første toppkarakter og jeg ble naturligvis kjempe glad! Læreren spurte om jeg kunne bli med henne ut på gangen fordi hun ville snakke med meg. Jeg tenkte at siden jeg hadde gjort det så bra, så skulle jeg få skryt for min første 6’er. Det skjedde ikke. Isteden gikk læreren ut ifra at jeg hadde jukset og uten å spørre meg så sa hun bare «jeg aksepterer ikke juksing i mitt fag». Jeg ble så sjokkert og ikke minst skuffet.
Dette har fått meg til å tvile på mine egne evner i lang tid. Når jeg begynte på høyskole gikk jeg inn med en innstilling om at «nå skal jeg i hvert fall klare det». Jeg fant en indre motivasjon og vet du hva? Det hjalp. Jeg brukte denne hendelsen til å motivere meg og det resulterte i B på eksamene mine. Poenget mitt er at jeg vet at jeg kan, jeg måtte bare forstå det selv. Denne usikkerheten som jeg har hatt om min egen læring i lang tid, har jeg heller snudd over til en utfordring som jeg går inn for å mestre.
Vi trenger utfordringer. Lag dine egne utfordringer og ikke sitt å vent på at noe skal skje. Finn deg en hobby og gå all-in. Å være dedikert til noe er sexy. Vi må ikke sitte å vente på fremtiden, vi må skjønne at vi lever i den nå.
♥ingvildsætre
24 WAYS TO IMPROVE MENTAL HEALTH
Mediter
♥
Vær aktiv
♥
Skriv dagbok
♥
Spør om hjelp
♥
Gjør noe kreativt
♥
Få nok med søvn
♥
Vær ute i naturen
♥
Tenk mer positivt
♥
Snakk pent til deg selv
♥
Øv deg på å puste tungt
♥
Hør på Alan Watts på YouTube
♥
♥
Gjør gjøremålene dine til noe gøy
♥
Gjør noe du er god på/mestrer
♥
Prøv å unngå å sammenligne deg selv med andre
♥
Se på meningsfulle videoer på YouTube om livet
(anbefaler Pursuit of Wonder)
♥
Lag en feelgood spilleliste på Spotify
♥
Bruk tiden din sammen med andre som gir deg glede og energi
♥
Hjelp andre med gjøremål/problemer. Dette resulterer i at man selv blir glad.
♥
Unngå å multitaske. Vær tilstede i alt du gjør. 100%.
♥
Lag en liste med alt som du er takknemlig for
♥
Drikk mye vann og spis frisk mat med mye farger
♥
Ta en pause fra telefonen og sosiale medier
♥
Distanser deg fra ting/personer som ikke får deg til å føle deg bra
♥
Og til slutt, det aller viktigste; Minn deg selv på at du gjør ditt beste
♥ingvildsætre
Falskt virkelighetsbilde?
Vi lever i en verden full av muligheter. Vi former vårt eget liv og har mulighet til å gjøre nøyaktig det vi vil med livet vårt. Når vi ser på det slik – så er vi veldig heldig å ha den muligheten. Men hva stopper oss fra å gjøre det vi virkelig vil gjøre? Hva stopper oss egentlig? Dette er tanker jeg ofte reflekterer rundt. Sunne tanker å reflektere rundt.
For min del så visste jeg ikke hva jeg ville gjøre med livet mitt. Jeg hadde ingen drøm og ingen mål. Jeg levde i en verden hvor jeg var mer opptatt av å tilfredstille andre fremfor meg selv. Det har endret seg nå. Jeg vil også si at det er lov å være egoistisk. Om man ikke klarer å ta vare på seg selv, hvordan kan man da ta vare på andre? Jeg måtte ha en endring. Jeg ville finne en mening. For å finne mening, måtte jeg fjerne det som ikke gav noe mening. Så jeg startet med å slette sosiale medier. Dessverre så var jeg hardt rammet av livet i sosiale medier. Når jeg ser tilbake på det så skremmer det meg hvor dypt inn i det jeg var. Alltid pålogget og alltid oppdatert. Jeg fikk et falskt virkelighetsbilde. Det gav meg absolutt ingenting, men jeg ville ha mer. Jeg matet hjernen min med dopamin og forstod ikke hvorfor jeg var så nedfor og trøtt hele tiden. Nå når jeg ser tilbake på det så gir det jo så god mening, men det er så utrolig vanskelig å se før man har kommet ut av det. Vi er alle offer for det, og vi lever i et samfunn hvor det er helt normalt å hele tiden være på.
Jeg tror at sosiale medier påvirker oss mye mer enn vi tror. Jeg skal ikke lyge å si at disse 5 månedene uten sosiale medier bare har vært en dans på roser. Starten var spesielt vanskelig, fordi da følte jeg meg veldig tom og jeg følte at jeg gikk glipp av noe veldig viktig. Men hva gikk jeg egentlig glipp av? Den største utfordringen var at jeg følte meg plutselig ikke så sosial lengre. Jeg følte meg litt utenfor. Etter tiden gikk og jeg ble mer og mer vant til et liv uten sosiale medier, ble jeg plutselig veldig nøye med hva jeg brukte tiden min på. Jeg bruker tiden min godt nå. Kreativiteten min kom frem. Kreativiteten som jeg ikke en gang visste at jeg hadde. Jeg er jo kjempe kreativ! Og jeg elsker det.
Sletting av sosiale medier har endret meg som person. Det er en helt sykt ting å si, og man tror kanskje ikke at det påvirker en i så høy grad- men jo, det gjør det. Jeg merker at når jeg er sosial med andre mennesker, så er jeg mye mer til stedet og takknemlig enn det jeg var før. Jeg tror det er fordi jeg ikke har det tilgjengelig hele tiden. Jeg sitter pris på en god samtale og nærværet til andre rundt meg. Vår generasjon er på et punkt hvor vi må ta avgjørelser. Vi kan ikke fortsette slik vi gjør. Vi er jo junkies hele gjengen jo! Er det livet du lever det livet du ønsker å ha? Om ikke, så er det bare du som kan endre det.
Jeg tror ikke at sletting av sosiale medier vil fjerne alle verdens problemene, men jeg vet at det vil minske dine egne personlige problemer. Internett er jo en fasinerende ting og det kobler mennekser sammen, men vi må bruke det på rett måte. Nettvett. Nå bruker jeg Internett for å lære meg nye ting på YouTube, for å ha gode samtaler med familie og venner, for å skrive og for å få inspirasjon. Jeg velger nøye ut hvilke apper som jeg lar påvirke meg og har generelt sett et sundt forhold til både mobil og Internett. Om man klarer dette, så ser jeg ikke noe problem i å ha sosiale medier, men med en gang man får et usunt forhold til det, så kan det bli skummelt. Min generasjon ble delvis oppvokst med sosiale medier og ha blitt eksponert for det over lengre tid, så det er ikke rart at det har påvirket oss i så høy grad.
Kanskje jeg er litt “old-fashion” på dette området, men jeg sitter mye mer pris på en god samtale med venner eller på fest, enn å sitte på mobilen i hver sin verden. Jeg tror og håper at det er flere som har samme tanker som meg rundt dette, men kanskje ikke alle tar tak i det. Bare gjør det- ta tak i det. Jeg lover at det har en god effekt.
Jeg skriver dette fordi jeg har det mye bedre enn det jeg hadde før. Statistikken på deprimerte ungdommer og voksne er høyere enn det noen gang har vært, og jeg tror at sosiale medier er hovedårsaken til dette. Så jeg skriver dette fordi jeg vil at andre også skal ha det bra. Jeg likte ikke å være fanget. Nå er jeg fri. Er du fri?
♥ingvildsætre