Hei og god mandag! Jeg er virkelig på hugget når det kommer til videoer om dagene. Jeg elsker å filme og ikke minst å sitte å redigere videoen etterpå. Jeg har ikke blogget i hele helgen, så dere kan heller få se en liten vlog fra fredagen. Jeg har også forresten fått tilbake gamlejobben min midlertidig, til jeg skal ut å reise igjen, så på lørdag var jeg på jobb. Jeg er så takknemlig for at jeg har fått meg jobb i det hele tatt og jeg vet at det er mange som er permiterte og har mistet jobben sin, så jeg er veldig glad for at jeg har fått den muligheten. Det er fint å være hjemme litt i denne perioden, også krysser jeg fingrene for at jeg får min orginale jobb tilbake slik at jeg kan komme tilbake til det jeg elsker♥
Det er merkelige dager for oss alle nå. Ingen vet hva man skal forholde seg og jeg merker selv at det er lett å bli ensom i disse tidene. Det er grått og trist ute og jeg hører vinden suse forbi og huset som knirker. Jeg er redd. Redd for hva som vil skje videre og redd for dem jeg er glad i. Kanskje dette er verden sin måte å straffe oss på? Kanskje vi har ødelagt den på alle mulige måter og nå får vi kjenne på det tilbake? Hvem vet. En ting er sikkert, og det er at vi mennesker forurenser alt for mye. Vi tar ikke vare på verden. Vi tar ikke vare på hverandre.
Jeg har lenge hatt en tanke, som har skremt meg veldig. Det er at jeg aldri vil lage et menneske som blir født til denne jordkloden. Det skjer for mye hat, urettferdighet og ødeleggelser rundt om kring, og derfor hadde jeg bestemt meg for at jeg ikke ville ha barn. Det er en ufattelig trist tanke egentlig. De siste 11-12 dagene har noe endret seg. Jeg føler at flere viser kjærlighet. Vi hjelper hverandre. Vi støtter hverandre. Vi ser hva som egentlig er viktig i det store bildet. Nemlig hverandre.
Hver gang når jeg kommer tilbake igjen til Norge etter jeg har jobbet på en destinasjon, så føler jeg meg så takknemlig. Vi har jo så mye å være takknemlig for. Vi tar alt for mye for gitt. Vi har rennende vann fra springen, vi har frisk og ren luft, vi kan kaste toalettpapiret i toalettet, vi har tilgang på så mye men alikevell så klager vi. Vi har det over gjennomsnittet godt. Det må vi huske på.
Hei! I går kveld før jeg skulle ligge meg så fikk jeg en god ide. Jeg fant frem noen lange sokker, også prøvde jeg å lage krøller av bare bruk av disse sokkene. Det funket kjempe bra! Det var så enkelt og det er noe alle kan klare. Det er et supert tips dersom man ikke har krølltang eller rettetang. Du trenger ikke en gang strikk! Jeg tenkte at siden det var første gangen jeg skulle prøve dette, så ville jeg gjerne filme det til dere. Så jeg lagde en liten video slik at dere får se hele prosessen. Jeg håper dere liker den!
Hei og …. velkommen tilbake? Sier man det etter to år? Jeg er som sagt på Youtube kanalen min fortsatt i karantene, og jeg merker at jeg har fått utforsket kreativiteten min. Jeg skriver nå mitt første innlegg her på den samme bloggen etter to år. Jeg savner å skrive. Jeg skriver enda, men jeg publiserer aldri innleggene. Det er noe som gjør at jeg sitter pris på å få tankene og følelsene mine ned på papir. Eller i dette tilfelle, på tastaturet. Jeg har som mange andre et hode med enormt mange tanker, bekymringer, forslag og ideer og jeg liker da å skrive alt ned med en gang.
Jeg har alltid synes at å skrive er gøy. Blogg har i flere år vært “min ting” og noe jeg føler jeg mestrer. Det er ingen “rett eller galt” ettersom jeg skriver ned mine egne tanker. Jeg sluttet for to år siden fordi det ble mer et ork for meg, enn å faktisk nyte det. Så denne gangen har jeg valgt at jeg skal skrive for min egen del. Jeg er så heldig at jeg har en jobb som gir meg så mange opplevelser, og jeg tror at når jeg blir eldre så vil jeg takke meg selv for at jeg har dokumentert alt sammen, og ikke minst tankene mine på de forskjellige tidene. Jeg tror virkelig at den perioden jeg er i livet akkurat nå, er den perioden jeg kommer til å se tilbake på i livet og beundre og kanskje savne.
I disse tidene så er alt veldig usikkert. Jeg jobber i reiselivsbransjen og derfor er jeg og alle kollegaene mine veldig utsatt for å miste jobben etter korona viruset kom. Jeg skal forhåpentligvis reise videre til min neste destinasjon i Hellas i starten av mai, og dette er noe jeg selvsagt håper jeg får utføre. Jeg må bare ta dag for dag. En dag om gangen. Så får jeg avvente informasjon dersom noe skulle endre seg. Om jeg kommer meg til Hellas så vil jeg selvfølgelig at dere skal få være med på reisen min og se litt mer hva jeg faktisk gjør på, og at ikke alt er bare “vakkert og fint” på reising. I jobben som reiseleder møter man enormt mange utfordringer, og jeg har faktisk tenkt å skrive et helt eget innlegg om dette til dere.
Jeg håper selvfølgelig at dere vil følge med meg videre på denne reisen. Jeg kommer til å blogge når jeg føler for det og føler at jeg har noe på hjertet som jeg gjerne vil dele. Disse to årene som har gått, har gått enorm fort og jeg føler meg mye mer reflektert og bevisst på meg selv ( om det går an å si ) enn forrige gang. Ettersom jeg ikke er alene om å sitte i karantene, så vil jeg gjerne dele en liten YouTube video som jeg har laget, slik at dere kan få litt inspirasjon. Jeg gleder meg i hvert fall til å skrive til dere, også håper jeg selvfølgelig at dere gleder dere til å lese.
