I THINK, THEREFORE I AM

Da har jeg samlet nervene og publisert videoen som jeg både har gruet og gledet meg til å dele. Det begynte egentlig som en tekst som bare lå i utkastet her på bloggen, før jeg fant ut at jeg ville gjøre noe mer med den. Å lage videoen har faktisk vært utrolig gøy! Jeg har virkelig kost meg når jeg har dratt ut med kameraet mitt for å filme klipp til teksten og jeg føler at videoen ble mer personlig når jeg lagde den på denne måten. Siden dette var en veldig personlig opplevelse, fant jeg ut at jeg måtte spille den inn selv, med egen stemme, for å kunne fortelle min historie.

 

Jeg er hvert fall fornøyd med resultatet av videoen og all tid og energi jeg har lagt inn i den, men det viktigste for meg er budskapet jeg forteller. Jeg håper derfor dere lytter til videoen med et åpent sinn, for jeg vet at dette tema kan være vanskelig å skjønne seg på, og ikke minst vanskelig å snakke rundt.

 

 

♥ingvildsætre

VIDEO; VALUES IN ACTION

Nå er det så lenge siden jeg har skrevet eller fått ut det jeg har på hjertet, så derfor tenkte jeg å komme med en video. I forbindelse med studiene mine, skulle jeg levere inn en video hvor jeg snakker om styrkesirkelen. VIA-testen (values in action) kan delvis sammenlignes med en personlighetstest, men er også på mange måter ulik. VIA-testen fokuserer mer på dine signaturstyrker. Det er en grei test å ta for å bli bevisst på sine egne beste sider. I tradisjonell psykologi snakker man ofte om alt som kan bli forbedret, samt de negative sidene eller opplevelsene hos mennesker, så derfor liker jeg ekstra godt positiv psykologi!

 

Jeg anbefaler alle å ta testen for å bli litt bedre kjent med seg selv! I videoen går jeg gjennom mine egne signaturstyrker og diskuterer litt rundt dem. Ta gjerne testen selv du også, gjerne før du ser videoen, hihi. Testen er gratis, og kan tas HER. 

 

 

Jeg holder for tiden på med en annen kreativ video som jeg både synes er gøy å lage- og som jeg gleder meg til å se sluttresultatet på. Det er en svært personlig video, men jeg håper jeg tørr å dele den her på bloggen når jeg er ferdig.

 

♥ingvildsætre

 

PSYKT ÆRLIG

I 2021 skjedde det mye. Kanskje aller mest med psyken min. Det har vært et år med lite menneskelig kontakt. Det gjør vel noe med en, ikke sant? Jeg vet liksom ikke hvordan jeg skal oppføre meg lengre. Hvordan jeg skal være. Det jeg vil, er å være ærlig. Korona og pandemien har påvirket den psykiske helsen min. På godt og vondt. Jeg er på mange måter glad for det, ettersom mye tid alene har fått meg til å faktisk tørre å kjenne på hvordan jeg har det. Hva jeg føler. Jeg er i mer kontakt med meg selv. Det turte jeg ikke før. Da var frykten sterkere enn nysgjerrigheten og jeg beholdt lokket på boksen på. På den andre siden har det også vært tøft. Eller mer skummelt. For er det ikke når man først er alene at man klarer å kjenne på hvordan man faktisk har det? Er det ikke da vonde, gamle hendelser og undertrykte følelser og tanker kommer frem? Denne gangen kunne jeg ikke flykte fra dem. Jeg er tøffere nå og vil møte dem. Men det er skummelt å gjøre alene.

 

Etter 6 måneder ventetid, fikk jeg endelig psykolog. Det er et rart tema å snakke om, nettopp fordi det ikke er så vanlig å skrike ut høyest om. Men hvorfor er det slik? Burde ikke egentlig alle mennesker ha en person man kan snakke sine innerste tanker til, som bare lytter og forstår? Om ikke det er en psykolog, hvert fall noen nære deg. Mennesker er følelsesstyrt og jeg tror helt oppriktig at man trenger å snakke om følelsene våre for å forstå seg selv. Kanskje også for å forstå andre?

Det er skummelt å grave, fordi kanskje finner man noe skummelt. Jeg tror på mange måter at det var derfor jeg synes det å meditere var skummelt i starten. Det var bare meg og mine egne tanker. Nå når jeg mediterer pleier jeg å tenke på pusten min som lyden av bølger som slår inn mot land. Å jeg liker å tenke på tankene mine som skyer. Skyene passerer til slutt og bak alle skyene er det blå himmel. Helt stille. Det er så vakkert på den trygge plassen min.

For meg, sa det plutselig stopp. Å undertrykke og skubbe bort noe som egentlig påvirker meg i stor grad, resulterte i et angstanfall. Veggene raste ned, og jeg ble mer sårbar og ydmyk enn jeg noen gang hadde vært før og trodde var mulig. Jeg hylgråt og var livredd. Jeg begynte å puste tyngre og tyngre før jeg begynte å hyperventilere og ble svimmel. Det var en skummel opplevelse, og jeg hadde aldri opplevd noe lignende tidligere. Om jeg skal ta noe positivt ut av det, så var det også på en merkelig måte litt befriende. Jeg lot meg selv gråte og jeg prøvde ikke å stoppe det som skjedde. Som om jeg trengte å virkelig knekke for å forstå hvor mye det faktisk påvirker meg.

 

 

Så kan vi ikke se på det å spørre om hjelp som en styrke, fremfor en svakhet? For er det ikke når man tørr å innrømme for seg selv og andre at ting er vanskelig, at man viser styrke? Det synes jeg er å være tøff. For hva er egentlig vakrere enn ærlighet og sårbarhet? Det å føle at andre kan se rett gjennom deg kan virke skummelt. Og det er det. Men det er også noe så sinnsykt vakkert med det. Å tørre å vise de svake sidene. De sårbare sidene. Å vise deg. Hele deg.

 

♥ingvildsætre

30 DAYS OF YOGA

 

Hei og god lørdag! Jeg har i den siste perioden kommet helt ut av yoga-rutinene mine, og det merkes faktisk på både kropp og sinn. Så idag tidlig begynte jeg på en ny yoga-challenge som jeg skal forsøke å følge opp i 30 dager. Jeg fikk også masse inspirasjon til å komme meg på matten igjen etter gruppetimen jeg var på. Jeg følger “Yoga With Adriene” på YouTube og synes hun er så flink til å forklare uten at man alltid på titte opp på skjermen. Du finner kanalen hennes HER om det er noen andre som vil være med på 30-dagers challenge med meg 🥰

 

 

♥ingvildsætre

STUDIESTART

God morgen! I dag kom jeg meg for en gangs skyld opp tidlig ettersom jeg var påmeldt yoga-time. Jeg har nylig meldt meg inn i sammen hovedsaklig for å gå på gruppetimer for yoga. Jeg har trent yoga selv lenge nå, og er redd for at jeg har lært meg selv “uvaner” så da kan det nok hjelpe å ha en instruktør som kan vise og rette litt på meg☺️ Det var også veldig gøy å gjøre det sammen med andre og være rundt nye mennesker med samme interesser! Det er absolutt noe jeg kommer til å fortsette med og gleder meg til.

 

Det passer også veldig godt med tanke på studiene mine dette semesteret. Jeg har ikke skrevet det her på bloggen, men jeg fikk faktisk tilbud om utveksling til Hawaii, men takket nei ettersom jeg faktisk var mer giret på å studere disse to fagene! “Østlig psykologi, meditasjon og mindfulness” og “Positiv psykologi og livskvalitet” er de eneste to fagene jeg skal ha frem til sommeren, og det passer meg midt i blinken! Under korona har jeg fått stor interesse for egen velvære og “vårt indre” som tanker og følelser, og er derfor veldig motivert til å lære om disse fagene.

 

Jeg er også veldig glad for at det finnes “positiv psykologi” fordi når vi snakker om den tradisjonelle psykologien tenker man gjerne på forebygging og behandling av angst, depresjon og traumer. Hvorfor er det ingen som snakker om alle de positive følelsene vi mennesker kjenner på? Som glede, takknemlighet, kjærlighet, interesse, tilfredshet og inspirasjon? Jeg er i hvert fall veldig motivert til å lære disse fagene!

 

♥ingvildsætre

GREEN HOME

 

Hverdagen blir stort sett spandert inne. Vi er vel alle mer inne enn vi vanligvis pleier å være. Derfor fant jeg ut at jeg vil gjøre det så hyggelig som mulig å også være inne! Jeg har begynt å interessere meg i planter, og spesielt grønne planter. Først av alt fordi de er fin å se på og skaper en fin “stemning” i hjemmet. Men en annen grunn for interessen, er at da har jeg alltid noe å passe på. Jeg må ta være på plantene mine. Vanne dem, skifte jord til dem, vaske og spraye bladene fra støv. Jeg spiller gjerne litt musikk til dem også. Jeg vet ikke om det er helt crazy å tenke, men jeg tror plantene mine liker litt musikk. De kan i hvert fall absorbere til seg lyd, så noe hører de i hvert fall. Jeg håper bare vi har samme musikksmak :-))

 

De blir også sagt at å ha planter i hjemmet sitt, har mange positive effekter. Både fysisk og psykisk faktisk.
Det synes jeg er sykt kult! Plantene renser for eksempel luften i rommet de står i. Og dersom du er en sensitiv person, som føler at levende ting gir deg positiv eller negativ energi, så kan plantene påvirke humøret ditt. Plantene kan også påvirke den mentale helsen. Jeg merker selv at når jeg sitter av tid til å pleie og gi kjærlighet til plantene mine, føler også jeg meg bra. Å ta vare på plantene, klarner også tankene  og kan hjelpe mot stress og angst. Å grave i jorden og vanne plantene, aktiverer kreativiteten og stimulerer sansene.

 

💚ingvildsætre

RED LINGERIE

Reklame |

REKLAME FOR HUNKEMÖLLER 

 

Det er ikke ofte jeg takker ja til samarbeid, ettersom jeg mener at vi får nok informasjon stappet i oss daglig. Men denne gangen fikk jeg spørsmål om å inngå et lite samarbeid med Hunkemöller Og hvem sier nei takk til gratis, vakkert og rødt undertøy? Ikke jeg i hvert fall. Så da fikk jeg tilsendt dette undertøysettet og jeg følte meg bare så fin i det! Både bhén (link) og trusen (link) passet kroppsfasongen min veldig bra. Det var vanskelig å velge mellom alle settene, fordi det var så mye fint! Jeg synes også det var gøy at jeg valgte et rødt sett, siden det nærmer seg juletider. Det er hyggelig å pynte seg opp noen ganger og føle seg skikkelig vakker. Da hjelper et søtt lite undertøy-sett ♥

 

Om du også vil overraske typen eller bare føle deg skikkelig sexy i rødt undertøy (link), har Hunkemøller black friday og opp til 50% rabatt på utvalgte varer.

 

 

♥Treat yourself, you deserve it ♥

JUST LIKE YOU

 

 

♥ingvildsætre

#DIGITALDETOX

I går var jeg med på direktesendingen på nyhetsmorgen. Jeg fikk spørsmål om å bli med for å snakke om digital detox. Etter det ble vist i går, har jeg fått veldig mange fine ord og tilbakemeldinger. Det varmer virkelig. Det viser også at temaet om mobil og skjermtid er aktuelt. Veldig aktuelt. Kanskje det er flere som føler seg “fanget” i mobilen sin. Man går jo glipp av noe uten telefonen. Gjør man ikke? Eller er det kanskje akkurat det, vi ikke gjør.

 

Jeg ønsker å inspirere andre til å prøve en digital detox. Se hva som skjer. Om du tenker på å ha en digital detox. Gjør det. Gjør det sammen med noen. Begynn gjerne med en uke. Om du lager deg små mål, vil mestringsfølelsen drive deg videre. Det at jeg var uten sosiale medier i 9 måneder, gjorde at jeg ble bedre kjent med meg selv. Med folk rundt meg. Med verden. Jeg tror jeg forsiktig kan si at det har endret meg litt som person. Jeg ble endelig kjent med meg selv. Mine gode sider. Mine dårlige sider. Hva jeg er god til. Hva jeg ikke er god til. Jeg fikk endelig tid til å utvikle meg.

Lykke til!
, Ingvild Sætre♥

Ny start

Hva gjør man når man mister seg selv?
Når man ikke vet eksakt når det skjedde eller hva som var den utløsende faktoren. Når du våkner opp morgen etter morgen og innser at du, du er så milevis unna deg selv som du aldri har vært før.
Og du husker hvordan du brukte å være.
Hva du brukte å føle.
Du husker at du var så mye fint.
Du husker at du hadde så mange farger å male verden med.
Du husker at det var en tid der du oppriktig tenkte at du hadde alt du noensinne hadde ønsket seg.
Du husker planene du hadde for framtiden.
Og du husker mest av alt håpet og naiviteten som svant hen sakte men sikkert.

Også våkner du opp en morgen og er så lei av å være denne nye, absolutt ikke forbedrede, men likevel nye versjonen av deg selv at du er utslitt av morgendagen før den i det hele tatt har kommet.

 

 

Og alle disse menneskene som hadde ønsket bedre for deg, håpet bedre for deg … du føler at du har skuffet dem.
Du ser det i øynene deres. Du hører det på den bekymrede tonen i stemmen deres.
Du føler det på stillheten i rommet når du er tilstede og de lenger ikke vet hva de skal si. For det når ikke inn.
Du har allerede stengt dem ute.
Du føler at du belaster dem ved å la deg selv svinne hen.
Du føler at du, ved å miste deg selv, også mister alle bitene de så av seg selv i deg.
Og nå ser de ikke seg selv i deg lenger.
De ser ikke deg lenger.
Du ser ikke deg lenger.

 

Men hvor ble du av?

Ga du for mye av deg selv til noen som bare tok og aldri ga noe tilbake?
Ga du for mye kjærlighet til noen som svarte med å bruke den mot deg som en svakhet og ikke en styrke?
Brukte du alt for mye krefter på å kjempe for å bli hørt, der ingen ville høre hva du hadde å si?
Ville du være så sterk for alle andre at du mistet styrken din uten at du la merke til det?

Jeg brukte å tenke at jeg var uovervinnelig.
Jeg brukte å tenke at det var ikke den ting i verden som kunne gå innpå meg.
Men det er ikke alltid sånn at det er en spesifikk hendelse eller en spesifikk problematikk som gjør at lyset i deg svinner hen.
Det er noe som pågår over tid.
Det er når livet aldri gir deg en pause.
Det er når du føler at du står alene i stormen og ikke har noen å snu deg til.
Det er når du føler at du aldri får nok luft til å trekke pusten ordentlig.
Det er når du gjør så godt du kan hver eneste dag, men likevel møter motgang på motgang over tid. Det gjør noe med deg.

 

 

Et mørkt dragsug

Til slutt gir du opp. Tenker at det ikke er så nøye. Tenker at gode ting ikke skjer med gode mennesker likevel. Tenker at det må være en slags grunn til at du ikke fortjener det livet du strever så hardt for å leve.
Tenker at du må straffe deg selv for alle de gale valgene du tok på veien. Valg du ikke tenkte på som gale da, men som du ser i ettertid at ledet deg på veien mot dette sorte hullet. Du skulle ha visst.
Tenker at du har kastet bort sjansen du fikk. Du vet ikke helt når du fikk den, men du vet du har kastet den bort.
Og alle fargene du brukte å male framtiden med, har blitt en slags grå masse der dagene handler mest om å overleve. Det handler om å komme seg gjennom en dag av gangen.
Du føler deg som et mørkt dragsug for omgivelsene.
Så du gir opp.
Du er 29 år og du har gitt opp.
Du er 29 år og tror at livet som du kjente det, er ferdig levd.
Du er 29 år og tror at framtiden er et slags dystopisk ødeland der din eneste misjon er å få dagene til å gå. En dag. To dager. En uke. En måned. Et år.

 

 

Reise tilbake i tid

Og du vil så veldig gjerne spole tilbake.
Spole tilbake til den tida alt var så fint og flott og fullt av lys. Ditt lys.
Du vil spole tilbake og bare bli der.
Bli der og love deg selv at du skal vite bedre denne gangen.
Denne gangen skal du vite hvordan du skal håndtere alle de bråe svingene og bratte bakkene du har framfor deg.
Denne gangen skal du tviholde på deg selv gjennom mørket. Denne gangen skal du ikke bli borte.

Og likevel, så håpløst og mørkt og kaldt og utrivelig som livet kan være noen ganger, så blir du aldri borte likevel.
Du fins der inne et sted, du er bare godt gjemt. Glemt av deg selv kanskje, men ikke av dem som elsker deg.
Du bor jo inni hjertene til så mange, og de har tatt vare på deg der.
Den du egentlig er.
De glemte deg aldri. De mistet aldri håpet.
De tvilte aldri.
De visste at du hadde styrken og motet i deg, men at håpet ditt hadde fått seg knekk.
De visste at om de bare holdt opp nok speil for deg å speile deg i, så ville du se alt du trodde verden hadde tatt fra deg.
Det var aldri borte.
Du var aldri borte.

 

 

Ny start

Og selv om det ikke går an å spole tilbake, så går det heldigvis an å finne tilbake til seg selv.
Det går an å starte på nytt. Det går an å få nye drømmer, og finne tilbake til alt du på et tidspunkt overbeviste deg selv om at du ikke fortjente.
Du får nye sjanser. Du får nye farger å bruke på lerretet ditt, og de er alt annet enn gråe.
Lyset ditt vil skinne sterkere enn det noen gang har gjort, og du vil sette så umåtelig mye mer pris på det, og du vil se verden med så mange flere nyanser nå som du vet hvordan det er å famle i mørket.
Nå som du vet at redsel for å miste det du har er en styrke og ikke en svakhet.
For du har alt som betyr noe.

 

Av Nadja Iselin Wagelid