I går var jeg med på direktesendingen på nyhetsmorgen. Jeg fikk spørsmål om å bli med for å snakke om digital detox. Etter det ble vist i går, har jeg fått veldig mange fine ord og tilbakemeldinger. Det varmer virkelig. Det viser også at temaet om mobil og skjermtid er aktuelt. Veldig aktuelt. Kanskje det er flere som føler seg “fanget” i mobilen sin. Man går jo glipp av noe uten telefonen. Gjør man ikke? Eller er det kanskje akkurat det, vi ikke gjør.
Jeg ønsker å inspirere andre til å prøve en digital detox. Se hva som skjer. Om du tenker på å ha en digital detox. Gjør det. Gjør det sammen med noen. Begynn gjerne med en uke. Om du lager deg små mål, vil mestringsfølelsen drive deg videre. Det at jeg var uten sosiale medier i 9 måneder, gjorde at jeg ble bedre kjent med meg selv. Med folk rundt meg. Med verden. Jeg tror jeg forsiktig kan si at det har endret meg litt som person. Jeg ble endelig kjent med meg selv. Mine gode sider. Mine dårlige sider. Hva jeg er god til. Hva jeg ikke er god til. Jeg fikk endelig tid til å utvikle meg.
I fjor bestemte jeg meg for å ta tak i mitt eget liv. Min egen trivsel i meg selv. Jeg trengte sårt en endring. Jeg brukte Instagram, Facebook og Snapchat på en usunn måte. Jeg kunne scrolle i timevis, og følte jeg alltid måtte være «på», alltid oppdatere og alltid få med meg hva alle andre gjorde på. Hele tiden. Jeg hadde en skjermtid på 9–10 timer om dagen, og jeg forsto ikke hvorfor jeg følte meg så trøtt og nedfor hele tiden. Det eneste jeg satt igjen med når jeg var ferdig å scrolle, var en følelse av at jeg ikke var god nok. Jeg ble mer og mer frakoblet den virkelige verden.
Sosiale medier er designet for at man skal bli avhengig. Jeg matet hjernen min med dopamin, og det eneste jeg ville ha var mer. Men hvorfor ville jeg ha mer av noe som bare ga meg stress og usikkerheter Jeg fikk en mestrings-og-maktfølelse av å poste et fint bilde av meg selv, oppdatere og se på alle likerklikkene og kommentarene som tikket inn. Jeg utviklet en selvtillit som baserte seg på hvor mange likes jeg fikk.
August i fjor slettet jeg alle sosiale medier. Jeg brukte bare mobilen min for å lese nyheter og snakke på melding eller i telefon med familie og venner. I starten var det veldig tøft. Jeg fant ikke roen, og ble enda mer stresset enn jeg var fra før. Jeg følte at jeg mistet kontakten med venner og familie. Jeg følte meg usosial, som at jeg ikke var en del av et samfunn lenger. Jeg hadde bare meg selv. Var jeg alene, så var jeg alene. Det var ensomt. Selvtilliten min fikk en knekk med en gang jeg ikke fikk den «daglige dosen» med likerklikk og fine kommentarer. Hvem skulle da godkjenne meg? Si at jeg var fin? Øke selvtilliten min? Gi meg bekreftelse?
Jeg visste innerst inne at det kom til å bli bedre etter hvert. Jeg måtte bare gjennom den første uken. Og litt etter litt merket jeg at jeg ble mer kreativ. Jeg brukte tiden min godt. Jeg har aldri sett meg selv som kreativ, men jeg er jo kjempekreativ og jeg elsker det! Jeg fant meg plutselig nye hobbyer som kom naturlig, uten at jeg måtte lete etter dem. Jeg begynte å male og interessere meg i bøker og begynte å lese. Yoga og meditasjon ble jeg helt forelsket i. Jeg kom inn i gode rutiner. Jeg våknet av alarmen min og begynte dagen uten å ligge i sengen i en time etter jeg våknet for å bla gjennom alle sosiale medier. Sto opp, lagde meg god frokost. Satt meg gjerne ut på balkongen og nøt den gode frokosten.
Jeg begynte å sette pris på de små tingene. Lukten av den nypressede kaffen, smaken av den gode brødskiven, lyden av fuglekvitter, synet av de vakre skyene på den blå himmelen og følelsen av musklene som strakte seg på yogamatten. Jeg ble mer til stede. Jeg brukte plutselig alle sansene mine. Jeg har plutselig også fått sterkere meninger om ting som skjer rundt meg, i hverdagen og i verden. Jeg er ikke nummen lengre, og jeg blir ikke fortalt gjennom sosiale medier hva jeg skal og ikke skal tenke. Nå får jeg tid til å tenke selv. Å forme meg selv. Finne meg selv.
Jeg tror ikke at sletting av sosiale medier vil fjerne alle verdens problemene, men jeg vet at det har minsket mine egne personlige problemer. Internett er en fascinerende ting som vever mennesker sammen, men vi må bruke det på rett måte. Nettvett. I ni måneder var jeg helt uten sosiale medier. Jeg lastet det ned igjen i starten av juni. Nå begynner en ny utfordring – å holde det slik. Nå bruker jeg Internett for å lære meg nye ting på Youtube, for å ha gode samtaler med familie og venner, for å skrive og for å få inspirasjon. Jeg velger nøye ut hvilke apper og kontoer som jeg lar påvirke meg og jeg har generelt sett et sunt forhold til både mobil og Internett. Skjermtiden har gått fra ti timer om dagen, til under to timer om dagen. Det føles deilig, og jeg føler meg fri.
Det er sykt å tenke på at jeg følte meg mektig av å få likes og kommentarer. Eller kanskje det ikke er så sykt allikevel. Kanskje det er slik verden har blitt. Jeg ser nå at jeg levde i min egen boble, mitt eget samfunn gjennom sosiale medier. Jeg ble frakoblet den virkelige verden. Den verden som fikk meg til å kjenne at jeg var i live. Men istedenfor å være lei meg for all den tiden jeg var nummen i min egen digitale verden, er jeg heller glad og takknemlig for at jeg endelig våknet opp.
