Jord, luft
ild og vann
slik vandret vi
til fremmed land
Dyr, planter
skog og trær
en annen tid,
vi stod så nær
Se, høre
lukte og smake
kan vi ikke dra
tilbake?
Himmel, mørke
måne og stjerne
store spørsmål
utviklet vår hjerne
Fingrer, tær
hud og hår
kroppen leger
alle sår
Tanke, følelse
pust og hjerte
i kroppen vi føler
den intense smerte
Kjærlighet, glede
sinne og frykt
du er svaret
i deg er det trygt
Masse kjærlighet fra meg,
♥ingvildsætre
Sinnet koker i min lille kropp For hvem var du, da jeg skrek stopp?
Tåren triller ned mitt myke kinn For hvem ble jeg, da du endret mitt sinn?
Angsten fyller hver eneste celle Sniker seg inn, har meg noe å fortelle
Kroppen var på mitt lag fokuserte på mine hjerteslag
Pustet ut, Pustet inn, Før jeg ropte Forsvinn!
For du lever Du kom deg bort Selv om han etterlot deg sort.
Hold hodet hevet vær glad i livet. Slutt å skyld på at du var den naive.
♥ingvildsætre
Det kom et sukk et trist blikk, da jeg såg refleksjonen av den nakne kroppen min i det doggete speilet.
Vanndråpene som rant nedover de skeive hoftene mine, Det flisete håret som burde vært klipt for lenge siden Refleksjonen av brystene mine som ikke var like store en gang
I mitt svake øyeblikk banket det på “Kom inn” sa den gråtkvalte stemmen min før jeg egentlig hadde bestemt meg om jeg ville at han skulle se meg slik.
Han åpnet døren, såg på meg som om det var den første gang vi møttes.
“Du er så vakker” Ordene som kom ut av den perfekte munnen hans, var akkurat det jeg trengte å høre I mitt svake øyeblikk.
Men bare av han.
♥ingvildsætre