Et nytt kapittel

Hei! I dag fikk jeg en positiv nyhet som jeg helt ærlig ikke trodde jeg skulle få. Jeg har takket ja til studieplass på Kristiania skole i Bergen på markedsføring og merkevareledelse. Jeg føler meg endelig klar for å studere og klar til få livet litt i rutiner og på stell. Det virker som et veldig spennende og utfodrende studie, noe som jeg tror jeg har godt av og som kommer til å passe meg. Jeg har også søkt litt på skolen og Kristiania virker som en veldig bra og oppfulgt skole med mange muligheter og aktiviteter for studentene. Jeg kan jo også nemne at jeg er rimelig klar for fadderuken om noen uker! Jeg gleder meg først av alt til å studere, men jeg gleder meg også til å få nye bekjentskap og være sosial i en annen setting enn jeg har vært tidligere. I et studentmiljø. Nå er jeg klar dere.

 

I august begynner jeg på et helt nytt kapittel i livet mitt. De siste tre årene har jeg lært ufattelig mye og jeg kjenner meg selv bedre enn noen gang før. Jeg trenger ikke å skjule at jeg valgte en reisejobb for å komme meg bort fordi jeg hadde det tøft og vanskelig hjemme og med meg selv. Jeg trengte å forsvinne litt. Men ikke for alltid. Bare litt. Jeg rømte litt bort og satt “livet på vent” til jeg var meg selv igjen og til jeg var klar igjen. Og det hjalp. Nå er jeg motivert, jeg har det bra med meg selv og ikke minst så kjenner jeg meg selv godt nok nå. Disse tre årene som guide har gitt meg så enormt mye og jeg angrer ikke på noe. Jeg ser tilbake på denne perioden og smiler. Jeg tenker på alle de fine minnene jeg har skapt og fått. Nå skal et nytt kapittel begynne og flere minner skal skapes. Bare i hjemlandet mitt, og ikke minst i byen min! Bergen! Jeg føler meg så heldig og jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk studieplass.

 

Det er selvfølgelig også litt vemodig å avslutte et så fint kapittel i livet. Jeg prøver å være glad for de fine årene jeg hadde, i steden for å være lei meg for at de er forbi. Hvem vet- kanskje etter bacheloren så tar jeg en siste sesong som guide dersom jeg føler for det? Det er jo aldri for sent. Jeg vil faktisk også anbefale alle andre som kanskje føler at de snubler litt frem i livet- å søke som reiseguide. Det å utvikle seg selv igjennom en spesifik jobb gjør så enormt mye med deg som person og man blir mer reflektert. Kanskje du ikke vet hva du vil studere eller kanskje du ikke vet om du vil studere i det hele tatt. Om du får noen år i utlandet og får muligheten til å utvikle deg og bli mer selvstendig, så er det også større sannsynlighet for at du vil finne ut av hva du vil. Ving trenger alltid reiseguider, så om du klikker her så kan du selv sende inn en søknad. Jeg har følt meg håpløs og fortapt de siste årene ettersom jeg har bare snublet rundt i livet og hoppet på det første og beste alternativet og gjort det beste ut av det. Noe som resulterte i alle de fine destinasjonene jeg har fått opplevd og sett, og ikke minst alle de fine vennene jeg har fått. Nå skal jeg ikke snuble mer. Nå skal jeg gå. Gå i riktig retning. Og det føles bra. Endelig.

 

♥ingvildsætre

LEVIS 501

Hei! I dag ble jeg endelig eier av den fineste buksa noen gang! Jeg har lenge gått å siklet etter en Levis bukse som med god passform, men har aldri funnet en som jeg virkelig likte til den prisen. Men nå, endelig, fant jeg en! Den er så fin og jeg følte at den både var behagelig og fin på! Modellen jeg har er Levis 501. Det som er så gøy med denne buksen er at jeg kan ha den lenge og den går liksom aldri ut av moten. Den skal jeg ta vare på til jeg blir gammel og grå, og kanskje gi videre til tantebarn etc. når den ikke passer meg lengre.

Jeg kjøpte buksen på den sjarmerende lille butikken som heter «min» i Henningsvær. Men jeg vet at det går også an å bestille den online på f.eks naked og andre nettsider. Favorittplagget i klesskapet!

 

 

♥ingvildsætre

VIDEO: JEG KLIPPER PANNELUGG

Heipådei! I går tok jeg et impulsivt valg og valgte og klippe luggen min. Jeg angret med en gang, men det vokser jo ut igjen, så jeg tar det ikke så tungt. Det var uansett gøy å teste og når den har vokst ut igjen, så kommer jeg vel helt sikkert til å klippe den kort igjen om jeg kjenner meg selv rett. Circle of life! Håper dere liker videoen! Ha en fin kveld. Puss och kram

 

 

♥ingvildsætre

love me and let me grow

Har du noen gang tenk på hvor enormt mange mennesker det finnes tilsammen i verden? Det er så mange at det nesten virker litt fjernt. Jeg føler meg så liten i en så stor verden. Det er så mye jeg vil få til og så mye jeg vil få sagt. Det kan virke så umulig og føles som at jeg som enkelt-individ ikke betyr noe i det store bilde, med tanke på hvor mange personer det finnes. Alle disse menneskene, meg og deg og alle andre, har egne tanker og problemer. Alle styrer med “sitt” også glemmer man litt alt rundt. Jeg synes dette er en skummel tanke. Alle har sin historie, sin fortid, sine problemer, sitt liv. Men vi lever i samme verden. Selv om de er helt ulike verdener. Vi er så opptatt av våre egne liv og tanker. Det gir jo mening, men det er samtidig trist. Vi er egoistiske. Men in the end så har man bare seg selv å stole på. Ingen andre.

 

Vi vil alle bli elsket. Føle seg elsket. Men hva er det som egentlig får oss til å føle oss elsket? Er det en annen person? Er det noe fysisk? Kanskje det er noe psykisk. Det er tankene dine. Å føle seg elsket er jo en følelse. Jeg vet hvertfall at det er en god følelse.

 

♥ingvildsætre

 

VIDEO; GUESS WHAT I’M SAYING

 

Hei og god helg! Jeg og Henriette satt hjemme hos meg i går kveld og fant ut at vi ville spille inn en video til dere. Vi holdt på å le oss ihjel og resultatet ble ganske bra, så her kommer videoen! Jeg håper dere liker den. Håper alle får en fin helg!

 

♥ingvildsætre

The hardest part of traveling, no one talks about

“You see the world, try new things, meet new people, fall in love, visit amazing places, learn about other cultures – then it’s all over. People always talk about leaving, but what about coming home?

We talk about the hard parts while we’re away – finding jobs, making real friends, staying safe, learning social norms, misreading people you think you can trust – but these are all parts you get through. All of these lows are erased by the complete highs you experience. The goodbyes are difficult but you know they are coming, especially when you take the final step of purchasing your plane ticket home. All of these sad goodbyes are bolstered by the reunion with your family and friends you have pictured in your head since leaving in the first place.

Then you return home, have your reunions, spend your first two weeks meeting with family and friends, catch up, tell stories, reminisce, etc. You’re Hollywood for the first few weeks back and it’s all new and exciting. And then it all just…goes away. Everyone gets used to you being home, you’re not the new shiny object anymore and the questions start coming: So do you have a job yet? What’s your plan? Are you dating anyone?

 

 

 

 

 

 

But the sad part is once you’ve done your obligatory visits for being away for a year; you’re sitting in your childhood bedroom and realize nothing has changed. You’re glad everyone is happy and healthy and yes, people have gotten new jobs, boyfriends, engagements, etc., but part of you is screaming don’t you understand how much I have changed? And I don’t mean hair, weight, dress or anything else that has to do with appearance. I mean what’s going on inside of your head. The way your dreams have changed, they way you perceive people differently, the habits you’re happy you lost, the new things that are important to you. You want everyone to recognize this and you want to share and discuss it, but there’s no way to describe the way your spirit evolves when you leave everything you know behind and force yourself to use your brain in a real capacity, not on a written test in school. You know you’re thinking differently because you experience it every second of every day inside your head, but how do you communicate that to others?

You feel angry. You feel lost. You have moments where you feel like it wasn’t worth it because nothing has changed but then you feel like it’s the only thing you’ve done that is important because it changed everything. What is the solution to this side of traveling? It’s like learning a foreign language that no one around you speaks so there is no way to communicate to them how you really feel.

This is why once you’ve traveled for the first time all you want to do is leave again. They call it the travel bug, but really it’s the effort to return to a place where you are surrounded by people who speak the same language as you. Not English or Spanish or Mandarin or Portuguese, but that language where others know what it’s like to leave, change, grow, experience, learn, then go home again and feel more lost in your hometown then you did in the most foreign place you visited.

This is the hardest part about traveling, and it’s the very reason why we all run away again.”

 

 

IM GRATEFUL FOR …

 

♥ HAVING FRIENDS AND FAMILY THAT IS HEALTHY♥

♥HAVING A JOB IN THESE TIMES♥

♥MY CARING FRIENDS♥

♥THE FRESH COLD AIR♥

♥ BEING ALIVE♥

♥MY MISTAKES♥

♥MY SAFE HOME♥

 

WHAT ARE YOU GRATEFUL FOR?

 

♥ingvildsætre

SOCK CURLS

Hei! I går kveld før jeg skulle ligge meg så fikk jeg en god ide. Jeg fant frem noen lange sokker, også prøvde jeg å lage krøller av bare bruk av disse sokkene. Det funket kjempe bra! Det var så enkelt og det er noe alle kan klare. Det er et supert tips dersom man ikke har krølltang eller rettetang. Du trenger ikke en gang strikk! Jeg tenkte at siden det var første gangen jeg skulle prøve dette, så ville jeg gjerne filme det til dere. Så jeg lagde en liten video slik at dere får se hele prosessen. Jeg håper dere liker den!

 

 

Ønsker alle en fin dag!
♥ingvildsætre

THE BEST TIME OF MY LIFE

Hei og …. velkommen tilbake? Sier man det etter to år? Jeg er som sagt på Youtube kanalen min fortsatt i karantene, og jeg merker at jeg har fått utforsket kreativiteten min. Jeg skriver nå mitt første innlegg her på den samme bloggen etter to år. Jeg savner å skrive. Jeg skriver enda, men jeg publiserer aldri innleggene. Det er noe som gjør at jeg sitter pris på å få tankene og følelsene mine ned på papir. Eller i dette tilfelle, på tastaturet. Jeg har som mange andre et hode med enormt mange tanker, bekymringer, forslag og ideer og jeg liker da å skrive alt ned med en gang.

Jeg har alltid synes at å skrive er gøy. Blogg har i flere år vært “min ting” og noe jeg føler jeg mestrer. Det er ingen “rett eller galt” ettersom jeg skriver ned mine egne tanker. Jeg sluttet for to år siden fordi det ble mer et ork for meg, enn å faktisk nyte det. Så denne gangen har jeg valgt at jeg skal skrive for min egen del. Jeg er så heldig at jeg har en jobb som gir meg så mange opplevelser, og jeg tror at når jeg blir eldre så vil jeg takke meg selv for at jeg har dokumentert alt sammen, og ikke minst tankene mine på de forskjellige tidene. Jeg tror virkelig at den perioden jeg er i livet akkurat nå, er den perioden jeg kommer til å se tilbake på i livet og beundre og kanskje savne.

I disse tidene så er alt veldig usikkert. Jeg jobber i reiselivsbransjen og derfor er jeg og alle kollegaene mine veldig utsatt for å miste jobben etter korona viruset kom. Jeg skal forhåpentligvis reise videre til min neste destinasjon i Hellas i starten av mai, og dette er noe jeg selvsagt håper jeg får utføre. Jeg må bare ta dag for dag. En dag om gangen. Så får jeg avvente informasjon dersom noe skulle endre seg. Om jeg kommer meg til Hellas så vil jeg selvfølgelig at dere skal få være med på reisen min og se litt mer hva jeg faktisk gjør på, og at ikke alt er bare “vakkert og fint” på reising. I jobben som reiseleder møter man enormt mange utfordringer, og jeg har faktisk tenkt å skrive et helt eget innlegg om dette til dere.

 

Jeg håper selvfølgelig at dere vil følge med meg videre på denne reisen. Jeg kommer til å blogge når jeg føler for det og føler at jeg har noe på hjertet som jeg gjerne vil dele. Disse to årene som har gått, har gått enorm fort og jeg føler meg mye mer reflektert og bevisst på meg selv ( om det går an å si ) enn forrige gang. Ettersom jeg ikke er alene om å sitte i karantene, så vil jeg gjerne dele en liten YouTube video som jeg har laget, slik at dere kan få litt inspirasjon. Jeg gleder meg i hvert fall til å skrive til dere, også håper jeg selvfølgelig at dere gleder dere til å lese.

 

 

♥ ingvildsætre

10 QUESTIONS

Hei! Hva gjør en blogger når hun går tom for ideer å blogge om? Jo, hun kjører i gang en liten spørsmålsrunde! Den slår aldri feil. Så jeg tenkte egentlig at du kan spørre meg om akkurat hva du lurer på, også skal jeg svare så ærlig og personlig som mulig. Jeg vil gjerne at dere skal bli kjent med meg, så da tenkte jeg at dere kan komme med spørsmål som dere lurer på. Jeg svarer på det meste!


 

♥ i