love me and let me grow

Har du noen gang tenk på hvor enormt mange mennesker det finnes tilsammen i verden? Det er så mange at det nesten virker litt fjernt. Jeg føler meg så liten i en så stor verden. Det er så mye jeg vil få til og så mye jeg vil få sagt. Det kan virke så umulig og føles som at jeg som enkelt-individ ikke betyr noe i det store bilde, med tanke på hvor mange personer det finnes. Alle disse menneskene, meg og deg og alle andre, har egne tanker og problemer. Alle styrer med “sitt” også glemmer man litt alt rundt. Jeg synes dette er en skummel tanke. Alle har sin historie, sin fortid, sine problemer, sitt liv. Men vi lever i samme verden. Selv om de er helt ulike verdener. Vi er så opptatt av våre egne liv og tanker. Det gir jo mening, men det er samtidig trist. Vi er egoistiske. Men in the end så har man bare seg selv å stole på. Ingen andre.

 

Vi vil alle bli elsket. Føle seg elsket. Men hva er det som egentlig får oss til å føle oss elsket? Er det en annen person? Er det noe fysisk? Kanskje det er noe psykisk. Det er tankene dine. Å føle seg elsket er jo en følelse. Jeg vet hvertfall at det er en god følelse.

 

♥ingvildsætre

 

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg