I den siste tiden har jeg vært stappfull av motivasjon og inspirasjon til å være mer kreativ, lære meg nye ting, eller med andre ord- trimme hjernen. Jeg har også fokusert utrolig mye på meg selv og hvordan jeg har det. Mitt største fokus har vært (og er) selfcare. Det siste 8 månedene har jeg jevnlig meditert og gjort yoga, og plutselig funnet meg en ny hobby som inspirerer meg. Jeg er veldig takknemlig for at Celine, venninnen min introduserte meg for meditasjon. Hun fortalte meg først litt hva det var og hvordan det påvirket hennes hverdag. Dette interesserte meg mye og før jeg visste ordet av det så satt vi på stranden i Thailand med føttene foldet og hendene avslappet på lårene å mediterte imens vi hørte på bølgene slo mot strandkanten. Den følelsen jeg fikk etter den meditasjonen fikk meg til å bestemme meg for at dette ville jeg fortsette med. Jeg hadde ikke komt i kontakt med meg selv på den måten før. Dette førte naturligvis til at jeg ble mer nysgjerrig på det og ikke minst mer nysgjerrig på mine egne tanker.
Yoga startet jeg med etter jeg hadde meditert en stund. Det var når jeg satt i karantene at jeg først fikk øyene skikkelig opp for yoga. Da begynte jeg på en “30 yoga days-challange” på YouTube og forelsket meg helt. Yoga er ikke bare å bevege kroppen i forskjellige posisjoner. Yoga er å få kontakt med det indre og kjenne mind and body som ett. Jeg merker store endringer i kropp og sinn allerede faktisk. Jeg føler meg sterkere. Jeg føler meg mentalt sterkere.
I midten av august bestemmte jeg meg for å slette sosiale medier. FaceBook, SnapChat, Instagram, TikTok. Jeg forstod plutselig hvor mye av tiden min det tok. Jeg hadde et snitt på rundt 8 timer dagelig. 8 timer?! Det er helt sinnsykt å tenke på at jeg valgte selv å bruke 8 timer av min hverdag til å stirre ned i en skjerm. Jeg tok meg selv i å være helt oppslukt i å hele tiden være “på” og hele tiden føle på trangen til å måtte oppdatere. Jeg kunne til og med planlegge dagen min bare slik at jeg kunne få et bra instagrambilde på akkurat den plassen. Jeg passet på å se hvor mange likes jeg fikk og hvor mange followers jeg fikk. Dette tok hele tiden min. Nå når jeg ser tilbake så føler jeg at jeg var litt fanget i det hullet. Om man først har fallt, så er det vanskelig å komme ut igjen. Nettopp fordi man alltid er vandt med å få den bekreftelsen hele tiden av andre. Når man plutselig ikke får dette lengre, så føler man seg litt tom. De første månedene føltes utrolig rar. Det er jo en enorm stor omvending å plutselig fjerne all form for sosiale medier når det har vært livet mitt (misforstå meg rett) de siste årene.
Nå har det gått 5 måneder uten sosiale medier. Jeg føler meg fri. Nå er det plutselig jeg selv som bestemmer hva jeg skal gjøre på, hvordan jeg skal kle meg eller se ut og hva jeg skal tenke og føle. Det er ingen som påvirker meg lengre. Jeg har plutselig veldig mye tid selv i mitt eget hode. Endelig har jeg tid til å tenke på hva jeg vil gjøre. Jeg tror at valget om å slette sosiale medier har gjort meg mer kreativ. Jeg har begynt å male en del, og finner det som en slags form for terapi. Jeg skriver også en del. Å skrive er liksom min måte å sortere tankene mine på, så derfor blir det ofte veldig personlig. Det siste året har jeg blitt kjent med meg selv, og for å finne noe positivt i noe så fælt, så kan jeg vel egentlig takke corona for all tiden jeg har fått for meg selv. For det er jeg veldig takknemlig. Takk ♥
Nå kommer jeg til å bruke denne bloggen på en helt annen måte enn før. Jeg vil ikke lengre vise dere dagens antrekk eller hvilke sponset produkt jeg har fått tilsendt – jeg vil komme med mine tanker og erfaringer og håpe på å spre inspirasjon til å ta de rette valgene for en selv.
♥ingvildsætre