WAKEBOARDING

Hei! I dag er det ca. en uke siden jeg skulle reist tilbake til Hellas, Skiathos. Jeg fikk opp minneøyeblikk for ett år siden på Snapchat hvor jeg var i en båt og skulle prøve wakeboard for første gang. Jeg merker at det stakk litt ekstra når jeg fikk dette minnet opp på mobilen. Det sitter så langt inni meg at jeg vet så lite om hva som skal skje videre. Jeg tenker på alle mine fine kollegaer som også er i samme situasjon som meg og jeg håper med hele mitt hjerte at vi får muligheten til å få reise og at vi får jobben vår tilbake. Det er en vanskelig og sår tid dette og det kan fort bli lett å se mørkt på helheten i dette kaoset. Derfor er det så viktig at vi prøver å tenke på hvor heldig vi faktisk er. Jeg er så takknemlig for at jeg har en midlertidig jobb imens jeg er hjemme på “vent”. Jeg er takknemlig for at jeg og folk rundt meg er frisk, og ikke minst så er jeg takknemlig for at jeg er hjemme i Norge og er trygg.

 

 

Alikevell så er det lov å være frustrert og forvirret. For det er jeg. Og det som er det verste – er at jeg kan ikke gjøre noe med det.

 

♥ingvildsætre

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg