Jord, luft
ild og vann
slik vandret vi
til fremmed land
Dyr, planter
skog og trær
en annen tid,
vi stod så nær
Se, høre
lukte og smake
kan vi ikke dra
tilbake?
Himmel, mørke
måne og stjerne
store spørsmål
utviklet vår hjerne
Fingrer, tær
hud og hår
kroppen leger
alle sår
Tanke, følelse
pust og hjerte
i kroppen vi føler
den intense smerte
Kjærlighet, glede
sinne og frykt
du er svaret
i deg er det trygt
Masse kjærlighet fra meg,
♥ingvildsætre
I dag tenker jeg på kroppen min. Kroppen din. Jeg tenker på at kroppen vår er et levende bevis på menneskehetens evolusjon. Millioner av år med evolusjon har ført oss til slik vi ser ut i dag. Det er litt rart å tenke på. For man tenker jo aldri på det. Det er kanskje enda mer rart. Er det ikke i vår natur å undre over hvor man stammer fra? Hva man en gang var? Hvordan man en gang så ut? Det fascinerer meg å tenke på hvordan vi har sett ut. For millioner av år siden. Alt som har skjedd tidligere i menneskehetens historie, har ført oss til akkurat slik vi ser ut i dag. Homo sapiens.
Kanskje vi er på vei inn i en ny tid, eller på vei mot en ny menneskeart. Kanskje vi, i fremtiden, blir kalt homo tekno? Vi blir jo nesten født med teknologi i hendene. Så mye som hjernen vår har forandret seg opp gjennom tidene, vil jeg tro at det også skjer store endringer i hjernen vår i denne tiden. Babyer lærer å bruke telefonen før de lærer å snakke og gå. Det må da skape endringer i hjernen. For tenk på det – vi har alltid tilpasset oss omgivelsene våre. Og det gjør vi enda.
Tidligere synes jeg det var skummelt å tenke på hvor mye teknologien har integrert seg i hverdagen vår. I oss. Bare tenk på hvor mye man faktisk identifiserer seg gjennom teknologiske medier. Hvor mye man identifiserer andre gjennom teknologiske medier. Det er litt kult også. Den seneste tiden har tankene snudd litt. Jeg tror på mange måter at teknologien kan hjelpe oss. Om vi bruker den rett. For hva om, i en fjern fremtid, kunstig intelligens kan lære matematikk, historie og naturfag til elever? Så kan lærerne hjelpe barna å utvikle emosjonell intelligens, tålmodighet og mot.
Det som derimot skremmer meg med teknologien, er frykten for å miste tilknytningen med kroppen. Jeg vet selv hvor num jeg føler meg når jeg skroller på telefonen min. Jeg føler.. ingenting? Det er bare tomt. Tiden bare passerer. Uten at jeg er særlig bevisst på meg selv eller omgivelsene mine. I hele menneskehetens historie, tror jeg ikke vi har vært i mindre kontakt med kroppene våres, enn nå. For hvilket forhold har man egentlig til kroppene våre? Det er vel bare den som frakter oss fra hit til dit. Eller? Om man tenker på det, så er kroppen ganske magisk. Vi har en velfungerende kropp som gjør alt for oss. Den puster, uten at man forteller den hvordan. Den vokser, uten at vi merker det. Den strømmer oksygenrikt blod til hjertet, den gir luft til lungene, den leger sår. Den skaper liv. Den gir oss liv. Helt av seg selv. Kroppen er ganske magisk.
Jeg tror tilknytningen til kroppen blir sterkere, om man studerer den innad med nysgjerrighet. For hvordan kjennes det egentlig ut å være i live? Jeg liker å tenke på kroppen min som mitt egne forskningsprosjekt. Mitt egne micro cosmos. Et micro cosmos som har oksygen som næringskilde. Så vær nysgjerrig på hvordan innpustet kjennes ut i forhold til ut-pustet. Hvordan kjennes det ut når magen fylles opp med luft? Å være i egen pust tror jeg er det mest tilgjengelige redskapet vi har for å være tilstedet i oss selv. Vi kan ikke være i forrige pust. Vi kan ikke være i neste pust. Kun i akkurat dette pust er vi helt tilstedet i oss selv.
Masse kjærlighet fra meg,
♥ingvildsætre
EARTH IS THE ONLY ASTRONOMICAL OBJECT KNOWN TO HARBOR LIFE. EARTH´S GRAVITY INTERACTS WITH OTHER OBJECTS IN SPACE, ESPECIALLY THE SUN AND THE MOON, EARTH´S ONLY NATURAL SATELLITE. EARTH REVOLVES AROUND THE SUN IN 365,26 DAYS, A PERIOD KNOWN AS AN EARTH YEAR. THE TOTAL SURFACE AREA OF EARTH IS ABOUT 510 MILLION KM2, OF THIS 70,8 % IS BELOW SEA LEVEL AND COVERED BY OCEAN WATER. EARTH´S AXIS OF ROTATION IS TILTED WITH RESPECT TO ITS ORBITAL PLANE, PRODUCING SEASONS ON EARTH. THE GRAVITATIONAL INTERACTION BETWEEN EARTH AND THE MOON CAUSES OCEAN TIDES, STABILIZES EARTH´S ORIENTATION ON ITS AXIS, AND GRADUALLY SLOWSITS ROTATION. EARTH IS THE DENSEST PLANET IN THE SOLAR SYSTEM AND THE LARGEST OF THE FOUR TERRESTRIAL PLANETS.
Masse kjærlighet fra meg,
♥ingvildsætre
Hva skjedde med september? Tiden bare flyr forbi. Som student, er høsten over på et blunk! Innleveringer, forelesninger, arbeidskrav og bachelor-forberedelser. Hverdagene er dedikert til skolearbeid og jeg har virkelig lyst å gjøre mitt beste, uten å presse meg for hardt. Midt oppi alt skolearbeidet, synes jeg det er godt å sette av tid til meg selv også. Og ikke minst viktig. Jeg trenger å koble ut litt. Male, skrive, lese en bok, meditere – noe som får tankene til å klarne litt. Slippe taket litt.
Det føles ut som jeg har fått en ny boost med inspirasjon. Den har vært borte i en stund nå, så det er deilig å kjenne på at den er tilbake. Hva enn det betyr. Jeg føler meg mer kreativ og “i takt” med meg selv, og det er viktig for meg. Å være litt i balanse.
En kort liten oppdatering fra meg. Jeg håper du også har det bra. Hvor enn du leser dette fra. Jeg synes det er godt å skrive her på bloggen i blant når jeg føler for det. Litt som en offentlig dagbok. Det hørtes egentlig skummelt ut. Men det er fint å dele hvert fall. Vi snakkes om ikke alt for lenge, håper jeg.
Masse kjærlighet fra meg,
♥ingvildsætre
Da har jeg samlet nervene og publisert videoen som jeg både har gruet og gledet meg til å dele. Det begynte egentlig som en tekst som bare lå i utkastet her på bloggen, før jeg fant ut at jeg ville gjøre noe mer med den. Å lage videoen har faktisk vært utrolig gøy! Jeg har virkelig kost meg når jeg har dratt ut med kameraet mitt for å filme klipp til teksten og jeg føler at videoen ble mer personlig når jeg lagde den på denne måten. Siden dette var en veldig personlig opplevelse, fant jeg ut at jeg måtte spille den inn selv, med egen stemme, for å kunne fortelle min historie.
Jeg er hvert fall fornøyd med resultatet av videoen og all tid og energi jeg har lagt inn i den, men det viktigste for meg er budskapet jeg forteller. Jeg håper derfor dere lytter til videoen med et åpent sinn, for jeg vet at dette tema kan være vanskelig å skjønne seg på, og ikke minst vanskelig å snakke rundt.
♥ingvildsætre
Nå er det så lenge siden jeg har skrevet eller fått ut det jeg har på hjertet, så derfor tenkte jeg å komme med en video. I forbindelse med studiene mine, skulle jeg levere inn en video hvor jeg snakker om styrkesirkelen. VIA-testen (values in action) kan delvis sammenlignes med en personlighetstest, men er også på mange måter ulik. VIA-testen fokuserer mer på dine signaturstyrker. Det er en grei test å ta for å bli bevisst på sine egne beste sider. I tradisjonell psykologi snakker man ofte om alt som kan bli forbedret, samt de negative sidene eller opplevelsene hos mennesker, så derfor liker jeg ekstra godt positiv psykologi!
Jeg anbefaler alle å ta testen for å bli litt bedre kjent med seg selv! I videoen går jeg gjennom mine egne signaturstyrker og diskuterer litt rundt dem. Ta gjerne testen selv du også, gjerne før du ser videoen, hihi. Testen er gratis, og kan tas HER.
Jeg holder for tiden på med en annen kreativ video som jeg både synes er gøy å lage- og som jeg gleder meg til å se sluttresultatet på. Det er en svært personlig video, men jeg håper jeg tørr å dele den her på bloggen når jeg er ferdig.
♥ingvildsætre
Hei dere! Jeg vil egentlig bare titte innom for å vise dere den siste sangen til Nikolas. Første gangen han viste denne sangen til meg, ble jeg både rørt og stolt. Jeg synes det er så fint av han å skrive en sang til meg. Han får meg til å føle meg så spesiell♥ Når vi var i Paris i begynnelsen av dette året, filmet jeg han litt innimellom, og det ble til en mini musikkvideo med mange gode minner. Jeg håper dere liker sangen like godt som meg, hihi.
♥ingvildsætre
I 2021 skjedde det mye. Kanskje aller mest med psyken min. Det har vært et år med lite menneskelig kontakt. Det gjør vel noe med en, ikke sant? Jeg vet liksom ikke hvordan jeg skal oppføre meg lengre. Hvordan jeg skal være. Det jeg vil, er å være ærlig. Korona og pandemien har påvirket den psykiske helsen min. På godt og vondt. Jeg er på mange måter glad for det, ettersom mye tid alene har fått meg til å faktisk tørre å kjenne på hvordan jeg har det. Hva jeg føler. Jeg er i mer kontakt med meg selv. Det turte jeg ikke før. Da var frykten sterkere enn nysgjerrigheten og jeg beholdt lokket på boksen på. På den andre siden har det også vært tøft. Eller mer skummelt. For er det ikke når man først er alene at man klarer å kjenne på hvordan man faktisk har det? Er det ikke da vonde, gamle hendelser og undertrykte følelser og tanker kommer frem? Denne gangen kunne jeg ikke flykte fra dem. Jeg er tøffere nå og vil møte dem. Men det er skummelt å gjøre alene.
Etter 6 måneder ventetid, fikk jeg endelig psykolog. Det er et rart tema å snakke om, nettopp fordi det ikke er så vanlig å skrike ut høyest om. Men hvorfor er det slik? Burde ikke egentlig alle mennesker ha en person man kan snakke sine innerste tanker til, som bare lytter og forstår? Om ikke det er en psykolog, hvert fall noen nære deg. Mennesker er følelsesstyrt og jeg tror helt oppriktig at man trenger å snakke om følelsene våre for å forstå seg selv. Kanskje også for å forstå andre?
Det er skummelt å grave, fordi kanskje finner man noe skummelt. Jeg tror på mange måter at det var derfor jeg synes det å meditere var skummelt i starten. Det var bare meg og mine egne tanker. Nå når jeg mediterer pleier jeg å tenke på pusten min som lyden av bølger som slår inn mot land. Å jeg liker å tenke på tankene mine som skyer. Skyene passerer til slutt og bak alle skyene er det blå himmel. Helt stille. Det er så vakkert på den trygge plassen min.
For meg, sa det plutselig stopp. Å undertrykke og skubbe bort noe som egentlig påvirker meg i stor grad, resulterte i et angstanfall. Veggene raste ned, og jeg ble mer sårbar og ydmyk enn jeg noen gang hadde vært før og trodde var mulig. Jeg hylgråt og var livredd. Jeg begynte å puste tyngre og tyngre før jeg begynte å hyperventilere og ble svimmel. Det var en skummel opplevelse, og jeg hadde aldri opplevd noe lignende tidligere. Om jeg skal ta noe positivt ut av det, så var det også på en merkelig måte litt befriende. Jeg lot meg selv gråte og jeg prøvde ikke å stoppe det som skjedde. Som om jeg trengte å virkelig knekke for å forstå hvor mye det faktisk påvirker meg.
Så kan vi ikke se på det å spørre om hjelp som en styrke, fremfor en svakhet? For er det ikke når man tørr å innrømme for seg selv og andre at ting er vanskelig, at man viser styrke? Det synes jeg er å være tøff. For hva er egentlig vakrere enn ærlighet og sårbarhet? Det å føle at andre kan se rett gjennom deg kan virke skummelt. Og det er det. Men det er også noe så sinnsykt vakkert med det. Å tørre å vise de svake sidene. De sårbare sidene. Å vise deg. Hele deg.
♥ingvildsætre
Hei og god lørdag! Jeg har i den siste perioden kommet helt ut av yoga-rutinene mine, og det merkes faktisk på både kropp og sinn. Så idag tidlig begynte jeg på en ny yoga-challenge som jeg skal forsøke å følge opp i 30 dager. Jeg fikk også masse inspirasjon til å komme meg på matten igjen etter gruppetimen jeg var på. Jeg følger “Yoga With Adriene” på YouTube og synes hun er så flink til å forklare uten at man alltid på titte opp på skjermen. Du finner kanalen hennes HER om det er noen andre som vil være med på 30-dagers challenge med meg 🥰
♥ingvildsætre
God morgen! I dag kom jeg meg for en gangs skyld opp tidlig ettersom jeg var påmeldt yoga-time. Jeg har nylig meldt meg inn i sammen hovedsaklig for å gå på gruppetimer for yoga. Jeg har trent yoga selv lenge nå, og er redd for at jeg har lært meg selv “uvaner” så da kan det nok hjelpe å ha en instruktør som kan vise og rette litt på meg☺️ Det var også veldig gøy å gjøre det sammen med andre og være rundt nye mennesker med samme interesser! Det er absolutt noe jeg kommer til å fortsette med og gleder meg til.
Det passer også veldig godt med tanke på studiene mine dette semesteret. Jeg har ikke skrevet det her på bloggen, men jeg fikk faktisk tilbud om utveksling til Hawaii, men takket nei ettersom jeg faktisk var mer giret på å studere disse to fagene! “Østlig psykologi, meditasjon og mindfulness” og “Positiv psykologi og livskvalitet” er de eneste to fagene jeg skal ha frem til sommeren, og det passer meg midt i blinken! Under korona har jeg fått stor interesse for egen velvære og “vårt indre” som tanker og følelser, og er derfor veldig motivert til å lære om disse fagene.
Jeg er også veldig glad for at det finnes “positiv psykologi” fordi når vi snakker om den tradisjonelle psykologien tenker man gjerne på forebygging og behandling av angst, depresjon og traumer. Hvorfor er det ingen som snakker om alle de positive følelsene vi mennesker kjenner på? Som glede, takknemlighet, kjærlighet, interesse, tilfredshet og inspirasjon? Jeg er i hvert fall veldig motivert til å lære disse fagene!
♥ingvildsætre
