I går var jeg med på direktesendingen på nyhetsmorgen. Jeg fikk spørsmål om å bli med for å snakke om digital detox. Etter det ble vist i går, har jeg fått veldig mange fine ord og tilbakemeldinger. Det varmer virkelig. Det viser også at temaet om mobil og skjermtid er aktuelt. Veldig aktuelt. Kanskje det er flere som føler seg “fanget” i mobilen sin. Man går jo glipp av noe uten telefonen. Gjør man ikke? Eller er det kanskje akkurat det, vi ikke gjør.

Jeg ønsker å inspirere andre til å prøve en digital detox. Se hva som skjer. Om du tenker på å ha en digital detox. Gjør det. Gjør det sammen med noen. Begynn gjerne med en uke. Om du lager deg små mål, vil mestringsfølelsen drive deg videre. Det at jeg var uten sosiale medier i 9 måneder, gjorde at jeg ble bedre kjent med meg selv. Med folk rundt meg. Med verden. Jeg tror jeg forsiktig kan si at det har endret meg litt som person. Jeg ble endelig kjent med meg selv. Mine gode sider. Mine dårlige sider. Hva jeg er god til. Hva jeg ikke er god til. Jeg fikk endelig tid til å utvikle meg.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Lykke til!
, Ingvild Sætre♥

I fjor bestemte jeg meg for å ta tak i mitt eget liv. Min egen trivsel i meg selv. Jeg trengte sårt en endring. Jeg brukte Instagram, Facebook og Snapchat på en usunn måte. Jeg kunne scrolle i timevis, og følte jeg alltid måtte være «på», alltid oppdatere og alltid få med meg hva alle andre gjorde på. Hele tiden. Jeg hadde en skjermtid på 9–10 timer om dagen, og jeg forsto ikke hvorfor jeg følte meg så trøtt og nedfor hele tiden. Det eneste jeg satt igjen med når jeg var ferdig å scrolle, var en følelse av at jeg ikke var god nok. Jeg ble mer og mer frakoblet den virkelige verden.

Sosiale medier er designet for at man skal bli avhengig. Jeg matet hjernen min med dopamin, og det eneste jeg ville ha var mer. Men hvorfor ville jeg ha mer av noe som bare ga meg stress og usikkerheter Jeg fikk en mestrings-og-maktfølelse av å poste et fint bilde av meg selv, oppdatere og se på alle likerklikkene og kommentarene som tikket inn. Jeg utviklet en selvtillit som baserte seg på hvor mange likes jeg fikk.

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

August i fjor slettet jeg alle sosiale medier. Jeg brukte bare mobilen min for å lese nyheter og snakke på melding eller i telefon med familie og venner. I starten var det veldig tøft. Jeg fant ikke roen, og ble enda mer stresset enn jeg var fra før. Jeg følte at jeg mistet kontakten med venner og familie. Jeg følte meg usosial, som at jeg ikke var en del av et samfunn lenger. Jeg hadde bare meg selv. Var jeg alene, så var jeg alene. Det var ensomt. Selvtilliten min fikk en knekk med en gang jeg ikke fikk den «daglige dosen» med likerklikk og fine kommentarer. Hvem skulle da godkjenne meg? Si at jeg var fin? Øke selvtilliten min? Gi meg bekreftelse?

Jeg visste innerst inne at det kom til å bli bedre etter hvert. Jeg måtte bare gjennom den første uken. Og litt etter litt merket jeg at jeg ble mer kreativ. Jeg brukte tiden min godt. Jeg har aldri sett meg selv som kreativ, men jeg er jo kjempekreativ og jeg elsker det! Jeg fant meg plutselig nye hobbyer som kom naturlig, uten at jeg måtte lete etter dem. Jeg begynte å male og interessere meg i bøker og begynte å lese. Yoga og meditasjon ble jeg helt forelsket i. Jeg kom inn i gode rutiner. Jeg våknet av alarmen min og begynte dagen uten å ligge i sengen i en time etter jeg våknet for å bla gjennom alle sosiale medier. Sto opp, lagde meg god frokost. Satt meg gjerne ut på balkongen og nøt den gode frokosten.

Jeg begynte å sette pris på de små tingene. Lukten av den nypressede kaffen, smaken av den gode brødskiven, lyden av fuglekvitter, synet av de vakre skyene på den blå himmelen og følelsen av musklene som strakte seg på yogamatten. Jeg ble mer til stede. Jeg brukte plutselig alle sansene mine. Jeg har plutselig også fått sterkere meninger om ting som skjer rundt meg, i hverdagen og i verden. Jeg er ikke nummen lengre, og jeg blir ikke fortalt gjennom sosiale medier hva jeg skal og ikke skal tenke. Nå får jeg tid til å tenke selv. Å forme meg selv. Finne meg selv.

Jeg tror ikke at sletting av sosiale medier vil fjerne alle verdens problemene, men jeg vet at det har minsket mine egne personlige problemer. Internett er en fascinerende ting som vever mennesker sammen, men vi må bruke det på rett måte. Nettvett. I ni måneder var jeg helt uten sosiale medier. Jeg lastet det ned igjen i starten av juni. Nå begynner en ny utfordring – å holde det slik. Nå bruker jeg Internett for å lære meg nye ting på Youtube, for å ha gode samtaler med familie og venner, for å skrive og for å få inspirasjon. Jeg velger nøye ut hvilke apper og kontoer som jeg lar påvirke meg og jeg har generelt sett et sunt forhold til både mobil og Internett. Skjermtiden har gått fra ti timer om dagen, til under to timer om dagen. Det føles deilig, og jeg føler meg fri.

Det er sykt å tenke på at jeg følte meg mektig av å få likes og kommentarer. Eller kanskje det ikke er så sykt allikevel. Kanskje det er slik verden har blitt. Jeg ser nå at jeg levde i min egen boble, mitt eget samfunn gjennom sosiale medier. Jeg ble frakoblet den virkelige verden. Den verden som fikk meg til å kjenne at jeg var i live. Men istedenfor å være lei meg for all den tiden jeg var nummen i min egen digitale verden, er jeg heller glad og takknemlig for at jeg endelig våknet opp.

♥ingvildsætre

Hva gjør man når man mister seg selv?
Når man ikke vet eksakt når det skjedde eller hva som var den utløsende faktoren. Når du våkner opp morgen etter morgen og innser at du, du er så milevis unna deg selv som du aldri har vært før.
Og du husker hvordan du brukte å være.
Hva du brukte å føle.
Du husker at du var så mye fint.
Du husker at du hadde så mange farger å male verden med.
Du husker at det var en tid der du oppriktig tenkte at du hadde alt du noensinne hadde ønsket seg.
Du husker planene du hadde for framtiden.
Og du husker mest av alt håpet og naiviteten som svant hen sakte men sikkert.

Også våkner du opp en morgen og er så lei av å være denne nye, absolutt ikke forbedrede, men likevel nye versjonen av deg selv at du er utslitt av morgendagen før den i det hele tatt har kommet.

Og alle disse menneskene som hadde ønsket bedre for deg, håpet bedre for deg … du føler at du har skuffet dem.
Du ser det i øynene deres. Du hører det på den bekymrede tonen i stemmen deres.
Du føler det på stillheten i rommet når du er tilstede og de lenger ikke vet hva de skal si. For det når ikke inn.
Du har allerede stengt dem ute.
Du føler at du belaster dem ved å la deg selv svinne hen.
Du føler at du, ved å miste deg selv, også mister alle bitene de så av seg selv i deg.
Og nå ser de ikke seg selv i deg lenger.
De ser ikke deg lenger.
Du ser ikke deg lenger.

Men hvor ble du av?

Ga du for mye av deg selv til noen som bare tok og aldri ga noe tilbake?
Ga du for mye kjærlighet til noen som svarte med å bruke den mot deg som en svakhet og ikke en styrke?
Brukte du alt for mye krefter på å kjempe for å bli hørt, der ingen ville høre hva du hadde å si?
Ville du være så sterk for alle andre at du mistet styrken din uten at du la merke til det?

Jeg brukte å tenke at jeg var uovervinnelig.
Jeg brukte å tenke at det var ikke den ting i verden som kunne gå innpå meg.
Men det er ikke alltid sånn at det er en spesifikk hendelse eller en spesifikk problematikk som gjør at lyset i deg svinner hen.
Det er noe som pågår over tid.
Det er når livet aldri gir deg en pause.
Det er når du føler at du står alene i stormen og ikke har noen å snu deg til.
Det er når du føler at du aldri får nok luft til å trekke pusten ordentlig.
Det er når du gjør så godt du kan hver eneste dag, men likevel møter motgang på motgang over tid. Det gjør noe med deg.

Et mørkt dragsug

Til slutt gir du opp. Tenker at det ikke er så nøye. Tenker at gode ting ikke skjer med gode mennesker likevel. Tenker at det må være en slags grunn til at du ikke fortjener det livet du strever så hardt for å leve.
Tenker at du må straffe deg selv for alle de gale valgene du tok på veien. Valg du ikke tenkte på som gale da, men som du ser i ettertid at ledet deg på veien mot dette sorte hullet. Du skulle ha visst.
Tenker at du har kastet bort sjansen du fikk. Du vet ikke helt når du fikk den, men du vet du har kastet den bort.
Og alle fargene du brukte å male framtiden med, har blitt en slags grå masse der dagene handler mest om å overleve. Det handler om å komme seg gjennom en dag av gangen.
Du føler deg som et mørkt dragsug for omgivelsene.
Så du gir opp.
Du er 29 år og du har gitt opp.
Du er 29 år og tror at livet som du kjente det, er ferdig levd.
Du er 29 år og tror at framtiden er et slags dystopisk ødeland der din eneste misjon er å få dagene til å gå. En dag. To dager. En uke. En måned. Et år.

Reise tilbake i tid

Og du vil så veldig gjerne spole tilbake.
Spole tilbake til den tida alt var så fint og flott og fullt av lys. Ditt lys.
Du vil spole tilbake og bare bli der.
Bli der og love deg selv at du skal vite bedre denne gangen.
Denne gangen skal du vite hvordan du skal håndtere alle de bråe svingene og bratte bakkene du har framfor deg.
Denne gangen skal du tviholde på deg selv gjennom mørket. Denne gangen skal du ikke bli borte.

Og likevel, så håpløst og mørkt og kaldt og utrivelig som livet kan være noen ganger, så blir du aldri borte likevel.
Du fins der inne et sted, du er bare godt gjemt. Glemt av deg selv kanskje, men ikke av dem som elsker deg.
Du bor jo inni hjertene til så mange, og de har tatt vare på deg der.
Den du egentlig er.
De glemte deg aldri. De mistet aldri håpet.
De tvilte aldri.
De visste at du hadde styrken og motet i deg, men at håpet ditt hadde fått seg knekk.
De visste at om de bare holdt opp nok speil for deg å speile deg i, så ville du se alt du trodde verden hadde tatt fra deg.
Det var aldri borte.
Du var aldri borte.

Ny start

Og selv om det ikke går an å spole tilbake, så går det heldigvis an å finne tilbake til seg selv.
Det går an å starte på nytt. Det går an å få nye drømmer, og finne tilbake til alt du på et tidspunkt overbeviste deg selv om at du ikke fortjente.
Du får nye sjanser. Du får nye farger å bruke på lerretet ditt, og de er alt annet enn gråe.
Lyset ditt vil skinne sterkere enn det noen gang har gjort, og du vil sette så umåtelig mye mer pris på det, og du vil se verden med så mange flere nyanser nå som du vet hvordan det er å famle i mørket.
Nå som du vet at redsel for å miste det du har er en styrke og ikke en svakhet.
For du har alt som betyr noe.

Av Nadja Iselin Wagelid

♥ingvildsætre♥

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Er det innafor å si at corona har testen selvtilliten? For hvordan har vi det egentlig når vi blir “låst” inne med seg selv og sine tanker, over en lengre periode? Får vi tid til å reflektere over hvordan vi har det? Eller prøver vi å skjule hvordan vi egentlig har det gjennom alt som gir oss dopamin? Jeg tror jeg kan snakke for flere når jeg sier at corona har utfordret oss mentalt. Mennesker trenger mennesker. Jeg vet selv at jeg får energi av å være med og rundt folk, og når det plutselig blir tatt bort, blir fort den mentale helsen svekket.

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Det å snakke åpent og ærlig om at vi har eller går gjennom psykiske problemer, er første steg til den rette veien. Men i det samfunn som vi lever i, er det vanskelig å snakke ut om nettopp dette. Man føler seg annerledes og rar om man sliter med noe, nettopp fordi ingen snakker om det. For selvfølgelig er det vanskelig å innrømme og si dette, når alt folk bryr seg om er å fremstille det perfekte liv på sosiale medier.

Under corona har jeg hatt mange tanker surrende. Hvilke bekreftelse er det jeg så sårt søker? Først nå, har jeg funnet ut at den eneste bekreftelsen jeg trenger og søker etter, er den fra meg selv. Jeg har og er alt jeg trenger for å være lykkelig. Kanskje corona kom for at vi mennesker skal få litt avstand fra alt det materialistiske og ubetydelige, og heller begynne å fokusere på det som betyr noe. Seg selv. Kroppen. Den mentale helsen. Om vi ikke er fornøyd med det, hvordan kan vi da være fornøyd med noe annet?

♥ingvildsætre

Å leve i dagens samfunn er utfordrende. Man blir konstant påminnet alt man ikke er, alt man ikke har, alt man ikke kan. Alle kan så mye mer. Er penere. Har mer. Dette blir matet til oss gjennom sosiale medier. Mange lever i en falsk verden gjennom sosiale medier (jeg mener personlig at Instagram er verstingen) og prøver å fremstille et liv som vi ikke har. Det perfekte liv.

Så spørsmålet er egentlig- hvem som skaper dette presset? Dette presset om å se perfekt ut, å ha det fineste huset, å være mest lykkelig, å ha de beste livet. Om vi fremstiller livene våre på denne måten, er vi ikke da med på å skape det presset? Jeg klandrer ingen. Vi følger bare med trenden, slik som alle andre. Da får vi selvsagt også et press på oss å være som “dem”. Men hva om vi ikke er som “dem”? Hva om man går sin egen vei og normaliserer det motsatte. Hva om vi får det ekte livet frem i lyset? Det perfekte uperfekte livet. For er det ikke det som er å være i livet? Ingenting er gøy om ikke noe er kjedelig. Ingenting er lyst om ikke noe er mørkt. Hvordan kan vi kjenne glede om vi ikke har kjent på sorg? Vi trenger kontraster.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Det er lov å ikke følge samfunnets mørke normer. Hvem har sagt at du skal følge alle andre, selv om alle andre gjør det? Hvorfor kan ikke du gå din egen vei? Vi må slutte å prøve så hardt. Vi må slutte å streve etter den oppmerksomheten og den bekreftelsen. For hvilke bekreftelse søker man egentlig? Den fra alle andre? Eller den fra seg selv?

♥ingvildsætre

Vi har blitt så egoistisk. Så selvfikserte. Vi tror alt handler om oss. Klær inn i garderobeskapet, klær ut av garderobeskapet. Mat inn i kjøleskapet, mat ut av kjøleskapet. Tenk at 40% av maten som blir produsert, blir kastet. Om ikke produktene har den rette fasongen, så kaster bonden dem. Vi bruker mer enn vi trenger og vi kjøper mer enn vi har råd til. Hva som får oss til å tro at vi faktisk trenger alt dette? Vi har blitt for vandt med å ha så stort utvalg av alt rundt oss. Vi velger og vi vraker. Vi kjøper og vi kaster.

Selv om corona er utfordrende personlig og hverdagen har blitt totalt forandret, så tror jeg at vi trengte denne nedstengningen. Tenk på det. Butikkene er stengt. Det går færre fly. Vi holder oss mer hjemme. For hvem er det det går ut over at vi har et stort behov for å shoppe, for å reise, for å forbruke? Planeten. Dyrene. Klimaet. Tenk at 27% av alle arter som er vurdert er utrydningstruet. Mange av dyrene er truet før vi i det hele tatt har fått muligheten til å oppdage dem. Vi trenger denne endringen.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Jeg håper med hele mitt hjerte at når corona endelig gir seg, så vil vi ikke gå tilbake til den vanlige hverdagen som vi var i før. Jeg håper vi gjør store endringer. Forandring er skummelt. Det ukjente er skummelt. Så det vi kanskje vil helst, er å gå tilbake til slik alt var før. Men bør vi det? Kanskje forandring er bra. Så – hva kan jeg gjøre som enkeltperson? Jeg kan forbruke mindre, handle på Fretex, kildesortere, planlegge middagsuken, spise grønnere, huske å slå av lys hjemme, droppe bilen, bruk stemmeretten min, bli WWF fadder (LINK HER). Det finnes så mange små tiltak som man selv kan gjøre. Jeg kan ikke forandre hele verden, så jeg starter med meg selv.

♥ingvildsætre

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg husker når jeg var tenåring og spilte håndball for fullt. Hver tirsdag og torsdag var det håndballtrening og det var alltid det jeg gledet meg til og så frem imot når uken startet. Jeg synes det var gøy, og jeg var god i det. Det var sosialt og vi hadde vår egen «håndballverden» på treningene. Ingen ting annet betydde noe akkurat da. Følelsen av å mestre noe, utvikle seg og møte utfordringer på banen og på treningene gjorde det gøy.

Vi mennesker trenger utfordringer. Vi har det faktisk bedre med oss selv dersom vi møter utfordringer.  Vi lever i en tid hvor det meste blir tilrettelagt for oss, og dersom man ikke selv er innstilt på å faktisk ville møte utfordringer, så kommer det få. Jeg vet at jeg utvikler meg som person når jeg møter utfordringer, og søker derfor etter utfordringer. Jeg har valgt å ta ansvar selv. Så hvordan kan noe så enkelt og gøy som en hobby gjøre oss lykkeligere?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I sommer/høst ble jeg helt hektet på en bok som heter «Flow». Det var nesten som jeg ble litt avhengig av boken. Det var også den første tjukke boken jeg leste som var på engelsk, så bare det motiverte meg til å lese den ferdig. Den boken har lært meg enormt mye og jeg føler at jeg har blitt mer reflektert. Når jeg ser tilbake så tror jeg at det var den boken som gjorde meg interessert i min mentale helse. Flow er en sinntilstand der en person blir fullstendig involvert i en aktivitet og når man er i denne mentale tilstanden så suser tiden forbi og man blir helt slukt opp i og fokusert på det en gjør. Jeg kan på mange måter si at når jeg leste denne boken var jeg i flow tilstanden. Boken fasinerte meg og jeg synes forfatteren var utrolig flink til å skrive og forklare. Plutselig hadde jeg lest boken ferdig! Nå når jeg ser tilbake på det, så synes jeg det er litt morsomt at første gangen jeg opplevde flow bevisst, var når jeg leste om tilstanden.

Jeg tror livet får mer mening når man har en aktivitet eller hobby å se frem til. Når jeg står opp om dagene, gleder jeg meg til å rulle ut yogamatten. Når jeg klarer nye posisjoner på matten og får til noe nytt, føler jeg meg stolt og dedikert. Jeg blir stolt av meg selv. Det gir meg en lykkerus og mestringsfølelse og da vil jeg bare fortsette. Det er slik flow-tilstanden oppstår.

Nå som jeg har begynt å studere, ser jeg også på studiene og fagene som en utfordring. En utfordring som jeg vet at jeg kommer til å mestre. Jeg har endret tankegangen min. Før tenkte jeg at jeg ikke var så smart og fikk ofte også høre dette fra lærere på skolen. Dette har faktisk vært en stor usikkerhet for meg nettopp fordi jeg har blitt fortalt at jeg ikke kan. Jeg vil fortelle en historie fra når jeg gikk i 8. klasse som virkelig har suttet spor i meg. Naturfag var ikke mitt sterkeste fag på den tiden, og jeg låg på rundt en 3’er i snitt i faget. Ene uken begynte vi på et nytt kapittel som omhandlet naturkatastrofer, jordskorper, vulkaner og store endringer i klimaet vårt. Dette var noe jeg hadde naturlig interesse for, og jeg tok det ganske enkelt og forstod alt jeg leste. Jeg pugget ikke en gang så mye til prøven fordi jeg tok det så lett. Jeg hadde prøven og synes egentlig den var ganske lett. Noen uker etter, så fikk jeg resultatet tilbake. Det var min første toppkarakter og jeg ble naturligvis kjempe glad! Læreren spurte om jeg kunne bli med henne ut på gangen fordi hun ville snakke med meg. Jeg tenkte at siden jeg hadde gjort det så bra, så skulle jeg få skryt for min første 6’er. Det skjedde ikke. Isteden gikk læreren ut ifra at jeg hadde jukset og uten å spørre meg så sa hun bare «jeg aksepterer ikke juksing i mitt fag». Jeg ble så sjokkert og ikke minst skuffet.

Dette har fått meg til å tvile på mine egne evner i lang tid. Når jeg begynte på høyskole gikk jeg inn med en innstilling om at «nå skal jeg i hvert fall klare det». Jeg fant en indre motivasjon og vet du hva? Det hjalp. Jeg brukte denne hendelsen til å motivere meg og det resulterte i B på eksamene mine. Poenget mitt er at jeg vet at jeg kan, jeg måtte bare forstå det selv. Denne usikkerheten som jeg har hatt om min egen læring i lang tid, har jeg heller snudd over til en utfordring som jeg går inn for å mestre.

Vi trenger utfordringer. Lag dine egne utfordringer og ikke sitt å vent på at noe skal skje. Finn deg en hobby og gå all-in. Å være dedikert til noe er sexy. Vi må ikke sitte å vente på fremtiden, vi må skjønne at vi lever i den nå.

♥ingvildsætre

Mediter
♥
Vær aktiv
♥
Skriv dagbok
♥
Spør om hjelp
♥
Gjør noe kreativt
♥
Få nok med søvn
♥
Vær ute i naturen
♥
Tenk mer positivt
♥
Snakk pent til deg selv
♥
Øv deg på å puste tungt
♥
Hør på Alan Watts på YouTube
♥

♥
Gjør gjøremålene dine til noe gøy
♥
Gjør noe du er god på/mestrer
♥
Prøv å unngå å sammenligne deg selv med andre
♥
Se på meningsfulle videoer på YouTube om livet
(anbefaler Pursuit of Wonder)
♥
Lag en feelgood spilleliste på Spotify
♥
Bruk tiden din sammen med andre som gir deg glede og energi
♥
Hjelp andre med gjøremål/problemer. Dette resulterer i at man selv blir glad.
♥
Unngå å multitaske. Vær tilstede i alt du gjør. 100%.
♥
Lag en liste med alt som du er takknemlig for
♥
Drikk mye vann og spis frisk mat med mye farger
♥
Ta en pause fra telefonen og sosiale medier
♥
Distanser deg fra ting/personer som ikke får deg til å føle deg bra
♥
Og til slutt, det aller viktigste; Minn deg selv på at du gjør ditt beste

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

♥ingvildsætre