Vi lever i en verden full av muligheter. Vi former vårt eget liv og har mulighet til å gjøre nøyaktig det vi vil med livet vårt. Når vi ser på det slik – så er vi veldig heldig å ha den muligheten. Men hva stopper oss fra å gjøre det vi virkelig vil gjøre? Hva stopper oss egentlig? Dette er tanker jeg ofte reflekterer rundt. Sunne tanker å reflektere rundt.

For min del så visste jeg ikke hva jeg ville gjøre med livet mitt. Jeg hadde ingen drøm og ingen mål. Jeg levde i en verden hvor jeg var mer opptatt av å tilfredstille andre fremfor meg selv. Det har endret seg nå. Jeg vil også si at det er lov å være egoistisk. Om man ikke klarer å ta vare på seg selv, hvordan kan man da ta vare på andre? Jeg måtte ha en endring. Jeg ville finne en mening. For å finne mening, måtte jeg fjerne det som ikke gav noe mening. Så jeg startet med å slette sosiale medier. Dessverre så var jeg hardt rammet av livet i sosiale medier. Når jeg ser tilbake på det så skremmer det meg hvor dypt inn i det jeg var. Alltid pålogget og alltid oppdatert. Jeg fikk et falskt virkelighetsbilde. Det gav meg absolutt ingenting, men jeg ville ha mer. Jeg matet hjernen min med dopamin og forstod ikke hvorfor jeg var så nedfor og trøtt hele tiden. Nå når jeg ser tilbake på det så gir det jo så god mening, men det er så utrolig vanskelig å se før man har kommet ut av det. Vi er alle offer for det, og vi lever i et samfunn hvor det er helt normalt å hele tiden være på. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg tror at sosiale medier påvirker oss mye mer enn vi tror. Jeg skal ikke lyge å si at disse 5 månedene uten sosiale medier bare har vært en dans på roser. Starten var spesielt vanskelig, fordi da følte jeg meg veldig tom og jeg følte at jeg gikk glipp av noe veldig viktig. Men hva gikk jeg egentlig glipp av? Den største utfordringen var at jeg følte meg plutselig ikke så sosial lengre. Jeg følte meg litt utenfor. Etter tiden gikk og jeg ble mer og mer vant til et liv uten sosiale medier, ble jeg plutselig veldig nøye med hva jeg brukte tiden min på. Jeg bruker tiden min godt nå. Kreativiteten min kom frem. Kreativiteten som jeg ikke en gang visste at jeg hadde. Jeg er jo kjempe kreativ! Og jeg elsker det.

Sletting av sosiale medier har endret meg som person. Det er en helt sykt ting å si, og man tror kanskje ikke at det påvirker en i så høy grad- men jo, det gjør det. Jeg merker at når jeg er sosial med andre mennesker, så er jeg mye mer til stedet og takknemlig enn det jeg var før. Jeg tror det er fordi jeg ikke har det tilgjengelig hele tiden. Jeg sitter pris på en god samtale og nærværet til andre rundt meg. Vår generasjon er på et punkt hvor vi må ta avgjørelser. Vi kan ikke fortsette slik vi gjør. Vi er jo junkies hele gjengen jo! Er det livet du lever det livet du ønsker å ha? Om ikke, så er det bare du som kan endre det.

Jeg tror ikke at sletting av sosiale medier vil fjerne alle verdens problemene, men jeg vet at det vil minske dine egne personlige problemer. Internett er jo en fasinerende ting og det kobler mennekser sammen, men vi må bruke det på rett måte. Nettvett. Nå bruker jeg Internett for å lære meg nye ting på YouTube, for å ha gode samtaler med familie og venner, for å skrive og for å få inspirasjon. Jeg velger nøye ut hvilke apper som jeg lar påvirke meg og har generelt sett et sundt forhold til både mobil og Internett. Om man klarer dette, så ser jeg ikke noe problem i å ha sosiale medier, men med en gang man får et usunt forhold til det, så kan det bli skummelt. Min generasjon ble delvis oppvokst med sosiale medier og ha blitt eksponert for det over lengre tid, så det er ikke rart at det har påvirket oss i så høy grad.

Kanskje jeg er litt “old-fashion” på dette området, men jeg sitter mye mer pris på en god samtale med venner eller på fest, enn å sitte på mobilen i hver sin verden. Jeg tror og håper at det er flere som har samme tanker som meg rundt dette, men kanskje ikke alle tar tak i det. Bare gjør det- ta tak i det. Jeg lover at det har en god effekt.

Jeg skriver dette fordi jeg har det mye bedre enn det jeg hadde før. Statistikken på deprimerte ungdommer og voksne er høyere enn det noen gang har vært, og jeg tror at sosiale medier er hovedårsaken til dette. Så jeg skriver dette fordi jeg vil at andre også skal ha det bra. Jeg likte ikke å være fanget. Nå er jeg fri. Er du fri?

♥ingvildsætre

I den siste tiden har jeg vært stappfull av motivasjon og inspirasjon til å være mer kreativ, lære meg nye ting, eller med andre ord- trimme hjernen. Jeg har også fokusert utrolig mye på meg selv og hvordan jeg har det. Mitt største fokus har vært (og er) selfcare. Det siste 8 månedene har jeg jevnlig meditert og gjort yoga, og plutselig funnet meg en ny hobby som inspirerer meg. Jeg er veldig takknemlig for at Celine, venninnen min introduserte meg for meditasjon. Hun fortalte meg først litt hva det var og hvordan det påvirket hennes hverdag. Dette interesserte meg mye og før jeg visste ordet av det så satt vi på stranden  i Thailand med føttene foldet og hendene avslappet på lårene å mediterte imens vi hørte på bølgene slo mot strandkanten. Den følelsen jeg fikk etter den meditasjonen fikk meg til å bestemme meg for at dette ville jeg fortsette med. Jeg hadde ikke komt i kontakt med meg selv på den måten før. Dette førte naturligvis til at jeg ble mer nysgjerrig på det og ikke minst mer nysgjerrig på mine egne tanker.

Yoga startet jeg med etter jeg hadde meditert en stund. Det var når jeg satt i karantene at jeg først fikk øyene skikkelig opp for yoga. Da begynte jeg på en “30 yoga days-challange” på YouTube og forelsket meg helt. Yoga er ikke bare å bevege kroppen i forskjellige posisjoner. Yoga er å få kontakt med det indre og kjenne mind and body som ett. Jeg merker store endringer i kropp og sinn allerede faktisk. Jeg føler meg sterkere. Jeg føler meg mentalt sterkere.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

I midten av august bestemmte jeg meg for å slette sosiale medier. FaceBook, SnapChat, Instagram, TikTok. Jeg forstod plutselig hvor mye av tiden min det tok. Jeg hadde et snitt på rundt 8 timer dagelig. 8 timer?! Det er helt sinnsykt å tenke på at jeg valgte selv å bruke 8 timer av min hverdag til å stirre ned i en skjerm. Jeg tok meg selv i å være helt oppslukt i å hele tiden være “på” og hele tiden føle på trangen til å måtte oppdatere. Jeg kunne til og med planlegge dagen min bare slik at jeg kunne få et bra instagrambilde på akkurat den plassen. Jeg passet på å se hvor mange likes jeg fikk og hvor mange followers jeg fikk. Dette tok hele tiden min. Nå når jeg ser tilbake så føler jeg at jeg var litt fanget i det hullet. Om man først har fallt, så er det vanskelig å komme ut igjen. Nettopp fordi man alltid er vandt med å få den bekreftelsen hele tiden av andre. Når man plutselig ikke får dette lengre, så føler man seg litt tom. De første månedene føltes utrolig rar. Det er jo en enorm stor omvending å plutselig fjerne all form for sosiale medier når det har vært livet mitt (misforstå meg rett) de siste årene.

Nå har det gått 5 måneder uten sosiale medier. Jeg føler meg fri. Nå er det plutselig jeg selv som bestemmer hva jeg skal gjøre på, hvordan jeg skal kle meg eller se ut og hva jeg skal tenke og føle. Det er ingen som påvirker meg lengre. Jeg har plutselig veldig mye tid selv i mitt eget hode. Endelig har jeg tid til å tenke på hva jeg vil gjøre. Jeg tror at valget om å slette sosiale medier har gjort meg mer kreativ. Jeg har begynt å male en del, og finner det som en slags form for terapi. Jeg skriver også en del. Å skrive er liksom min måte å sortere tankene mine på, så derfor blir det ofte veldig personlig. Det siste året har jeg blitt kjent med meg selv, og for å finne noe positivt i noe så fælt, så kan jeg vel egentlig takke corona for all tiden jeg har fått for meg selv. For det er jeg veldig takknemlig. Takk ♥

Nå kommer jeg til å bruke denne bloggen på en helt annen måte enn før. Jeg vil ikke lengre vise dere dagens antrekk eller hvilke sponset produkt jeg har fått tilsendt – jeg vil komme med mine tanker og erfaringer og håpe på å spre inspirasjon til å ta de rette valgene for en selv. 

♥ingvildsætre

Vi lever i en skummel tid. Vi er alle avhengig av noe som er ekstremt farlig for oss, og noe som får oss til å ikke se det gode i livet. Vi er alle dopamin avhengig. Vi kan sitte å stirre i flere timer ned i telefonen vår eller på dataen vår. Vi får aldri nok. Vi skal bare sjekke mobilen først. Hva er så viktig på den telefonen at vi alle får en dyp trang til å sjekke den alt for mange ganger i timen? Dopamin. Vi er avhengig, men vi innser det ikke selv. Akkurat denne avhengigheten med dopamin er faktisk testet på rotter, og resultatet var skremmende. Rotten som fikk mer og mer dopamin ville til slutt ikke spise maten sin, selv om han ikke hadde spist på en hel dag. Han orket ikke. Han ville bare ha mer dopamin. På samme måte som oss. Har du noen gang tenkt at du ikke orker å lage deg mat men at dersom du hadde fått mat så hadde du selvsagt spist? Det er nettopp dette som skjer med hjernen vår også. Vi gidder ikke. Vi ser ikke poenget med noe. Alt er liksom likegyldig. Å føle ingenting er den verste følelsen. Det vi gjør da, er å holde hjernen vår opptatt slik at du slipper å tenke selv. Du sitter alle tankene på pause, og det kjennes godt der og da. Helt til du må tenke selv igjen og ikke har en distraksjon rundt deg. Plutselig blir dette en ond sirkel og du blir mer og mer avhengig fordi du ikke er vandt å høre på deg selv eller dine faktiske tanker.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

De siste månedene har jeg brukt fritiden min på en bedre måte. Jeg har blitt mer bevisst på hvor mye jeg er på telefonen. Hvilke innhold jeg får opp på telefonen. Jeg sluttet å følge flere hundre brukere som ikke gav meg noe annet en stress og et falskt bilde av virkeligheten. Jeg har også meditert mye for å få tankene på rett plass. Jeg vil bli et bedre menneske, og jeg føler at jeg er på rett vei. Jeg har slettet instagram fordi det gir meg absolutt ingenting. Jeg har alltid vært interessert i bilde og foto, men det kan jeg fortsatt holde på med, men hvem sier at det er nødvendig å poste det til noen? Jeg kjenner bare at jeg har ikke behov for det. Jeg har også slettet TikTok, fordi det bare slukte bort tiden min. Alt for mye av tiden min. Jeg vil ikke en gang vite hvor mange timer jeg har scrollet på TikTok.

Jeg har lagt meg et mål. Et mål som jeg håper at flere vil prøve seg på. Jeg skal prøve å kutte ned på all form av dopamin. Når jeg sier dopamin så tenker jeg på alt som “stimulerer” hjernen din og ikke lar deg komme i kontakt med deg selv og dine tanker. Eksempel: Internett, telefon, data, musikk, mastrubering, junk food. Hvordan skal man klare en dag uten dette? Vi er så vandt at dette er hverdagen vår at vi klarer nesten ikke å se en hverdag uten. Jeg sier ikke at jeg skal kutte ut alt med en gang, men jeg vil prøve å redusere bruken av det. Fremover kan jeg heller fokusere på: å meditere, gå turer, reflektere, skrive dagbok eller få ned følelsene dine på ark. Jeg vil være tilstedet der jeg er, jeg vil være tilstedet i den samtalen jeg er i, jeg vil kunne klare å være så reflektert at jeg vet når nok er nok.

Jeg føler meg sterkere enn noen gang. Jeg føler meg også mer reflektert enn noen gang før. Jeg har ikke så stort behov lengre å vite hva andre tenker om meg eller å “bevise” noe ovenfor noen. I slutten av dagen så er det bare deg selv og dine tanker, så derfor er det viktig at du begynner å leve livet ditt der du ser på deg selv som hovedpersonen. Om du søker på dopamin på google så er dette det første som kommer opp; “Kroppen reagerer nesten likedan på dopamin som på kokain, og det er den samme delen av hjernen som blir aktivert.” Dette er så ekte og skummelt, og dermed enda viktigere at vi forstår det! Jeg vil at dere skal se denne videoen for å få bedre forståelse på hva jeg mener. Dette er så viktig og jeg håper at du som leser tar til deg alt dette, fordi det kommer til å ødlegge oss en dag om vi ikke gjør noe med det nå.

Hei! I dag fikk jeg en positiv nyhet som jeg helt ærlig ikke trodde jeg skulle få. Jeg har takket ja til studieplass på Kristiania skole i Bergen på markedsføring og merkevareledelse. Jeg føler meg endelig klar for å studere og klar til få livet litt i rutiner og på stell. Det virker som et veldig spennende og utfodrende studie, noe som jeg tror jeg har godt av og som kommer til å passe meg. Jeg har også søkt litt på skolen og Kristiania virker som en veldig bra og oppfulgt skole med mange muligheter og aktiviteter for studentene. Jeg kan jo også nemne at jeg er rimelig klar for fadderuken om noen uker! Jeg gleder meg først av alt til å studere, men jeg gleder meg også til å få nye bekjentskap og være sosial i en annen setting enn jeg har vært tidligere. I et studentmiljø. Nå er jeg klar dere.

I august begynner jeg på et helt nytt kapittel i livet mitt. De siste tre årene har jeg lært ufattelig mye og jeg kjenner meg selv bedre enn noen gang før. Jeg trenger ikke å skjule at jeg valgte en reisejobb for å komme meg bort fordi jeg hadde det tøft og vanskelig hjemme og med meg selv. Jeg trengte å forsvinne litt. Men ikke for alltid. Bare litt. Jeg rømte litt bort og satt “livet på vent” til jeg var meg selv igjen og til jeg var klar igjen. Og det hjalp. Nå er jeg motivert, jeg har det bra med meg selv og ikke minst så kjenner jeg meg selv godt nok nå. Disse tre årene som guide har gitt meg så enormt mye og jeg angrer ikke på noe. Jeg ser tilbake på denne perioden og smiler. Jeg tenker på alle de fine minnene jeg har skapt og fått. Nå skal et nytt kapittel begynne og flere minner skal skapes. Bare i hjemlandet mitt, og ikke minst i byen min! Bergen! Jeg føler meg så heldig og jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk studieplass.

Det er selvfølgelig også litt vemodig å avslutte et så fint kapittel i livet. Jeg prøver å være glad for de fine årene jeg hadde, i steden for å være lei meg for at de er forbi. Hvem vet- kanskje etter bacheloren så tar jeg en siste sesong som guide dersom jeg føler for det? Det er jo aldri for sent. Jeg vil faktisk også anbefale alle andre som kanskje føler at de snubler litt frem i livet- å søke som reiseguide. Det å utvikle seg selv igjennom en spesifik jobb gjør så enormt mye med deg som person og man blir mer reflektert. Kanskje du ikke vet hva du vil studere eller kanskje du ikke vet om du vil studere i det hele tatt. Om du får noen år i utlandet og får muligheten til å utvikle deg og bli mer selvstendig, så er det også større sannsynlighet for at du vil finne ut av hva du vil. Ving trenger alltid reiseguider, så om du klikker her så kan du selv sende inn en søknad. Jeg har følt meg håpløs og fortapt de siste årene ettersom jeg har bare snublet rundt i livet og hoppet på det første og beste alternativet og gjort det beste ut av det. Noe som resulterte i alle de fine destinasjonene jeg har fått opplevd og sett, og ikke minst alle de fine vennene jeg har fått. Nå skal jeg ikke snuble mer. Nå skal jeg gå. Gå i riktig retning. Og det føles bra. Endelig.

♥ingvildsætre

Nå er jeg inni en sånn rastløs periode. Jeg vil det skal skje noe hele tiden og det klør i fingrene mine for å være sosial. Jeg er inni en periode hvor mange endringer vil skje fremover. Jeg får svar på hva som skal skje videre. Hvor skal jeg bo? Skole, jobb og mennesker rundt meg. Jeg kjenner I hvert fall at det må skje noe. Ganske snart. Jeg kan ikke bli for lenge på en plass. Da blir jeg rastløs og begynner å kjede meg. Så nå ligger jeg her på baderommet å tenker litt. Det er godt i blant. Klarne tankene og se fremover. Planlegge litt kanskje? Det er jeg jo ikke så god på.

♥ingvildsætre

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

De siste dagene har jeg vært mye ute i varmen og sett enormt mange fine solnedganger. Det har vært så fine sommerkvelder og lyst og varmt til langt på natt. Jeg lever best på sommeren og humøret mitt endrer seg til det positive med en gang det er sol og lyse kvelder. Det vet jeg at flere kjenner seg godt igjen i. For hva er egentlig bedre enn å sitte i grillhytten med dine bestevenner til langt på natt eller å være ute i båt og bade og se på solnedgangen fra en holme? Det er ikke mye som topper det, spør du meg.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Jeg blir så tankefull og reflektert når jeg ser solen forsvinne sakte ned i det fine havet. Det er en deilig følelse. Og flere solnedganger skal det bli! Sommeren har jo bare akkurat startet. På torsdag drar jeg til Nord-Norge på «backpacking» med venninnen min Frida som jeg kjenner fra Hellas og vi skal besøke Lofoten, Henningsvær og litt andre vakre plasser i området. Jeg kjenner at jeg klør i fingrene for å se og oppleve mer nå som jeg har vært lenge på samme sted. Jeg har også lenge sagt at jeg vil ha en sommerferie i Norge for å utforske og se alle de vakre stedene som finnes her i landet! For herregud så vakkert det er. Om det er noen som har vært i Nord og har noen «must see» plasser så skriv gjerne til meg!! Sitter stor pris på alle forslag! Jeg og Frida har en del planer for turen, men kjenner jeg oss rett så kommer vi til å ta det litt som det kommer. Vi vet i hvert fall at vi skal padle kajakk, surfe og ri på hest i solnedgangen. Vi skal sove i hengekøye og telt hele uken! Jeg gleder meg!

♥ingvildsætre

Oh, what war is this?
A repeat of the olden days?
Why not care a little more
In this time of peace?

Is this the love
Our peace accord has brought?
Then why sent these barges
Full of stones?

An indulgence to erode nationhood?
Do you not see
The growing spirit of change
In our national life?

What war is this?
A repeat of the olden days?
Provoking trouble
When there is no need
For the war is of hate
More than the war of love?

♥ingvildsætre

Dersom ingenting stoppet deg, hvor ville du dratt? Om du ikke hadde hatt noe som hold deg tilbake, hvor i verden hadde du vært? Trives du der du er i livet at du kanskje ikke ville reist noen plass? Eller ville du kanskje dratt til Asia på backpacking og besøkt nye plasser hver dag med en sekk på ryggen? Eller ville du kanskje reist til Australia for å lære deg å surfe? Eller for å studere? Hadde du reist til nærområdet hvor du bor for å utforske nye holmer og naturvakre plasser? Ville du reist til en storby med en kopp kaffe i hånden din sittende på en kafê?

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Det finnes så mange muligheter jeg tror ikke jeg er den eneste som drømmer meg litt bort i denne tiden. Jeg utfordrer deg som leser dette til å tenke deg nøye igjennom og tenke på hvor på denne jordkloden du hadde vært dersom du fikk dratt akkurat dit du ville. Om du ikke gjør det du vil nå- når skal du få tid til å gjøre det? Ingen drømmer er for store, og dersom du virkelig vil til Australia- så gjør det! Jeg har lært meg at ting løser seg som oftest om man har rett innstilling. Det er kanskje en klisjê å si, men jo, livet er for kort til å ikke gjøre det man vil. Drøm stort og ikke la noen fortelle deg at du ikke kan.

Hva stopper deg?

♥ingvildsætre

Har du noen gang tenk på hvor enormt mange mennesker det finnes tilsammen i verden? Det er så mange at det nesten virker litt fjernt. Jeg føler meg så liten i en så stor verden. Det er så mye jeg vil få til og så mye jeg vil få sagt. Det kan virke så umulig og føles som at jeg som enkelt-individ ikke betyr noe i det store bilde, med tanke på hvor mange personer det finnes. Alle disse menneskene, meg og deg og alle andre, har egne tanker og problemer. Alle styrer med “sitt” også glemmer man litt alt rundt. Jeg synes dette er en skummel tanke. Alle har sin historie, sin fortid, sine problemer, sitt liv. Men vi lever i samme verden. Selv om de er helt ulike verdener. Vi er så opptatt av våre egne liv og tanker. Det gir jo mening, men det er samtidig trist. Vi er egoistiske. Men in the end så har man bare seg selv å stole på. Ingen andre.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Vi vil alle bli elsket. Føle seg elsket. Men hva er det som egentlig får oss til å føle oss elsket? Er det en annen person? Er det noe fysisk? Kanskje det er noe psykisk. Det er tankene dine. Å føle seg elsket er jo en følelse. Jeg vet hvertfall at det er en god følelse.

♥ingvildsætre

Hei! I dag er det ca. en uke siden jeg skulle reist tilbake til Hellas, Skiathos. Jeg fikk opp minneøyeblikk for ett år siden på Snapchat hvor jeg var i en båt og skulle prøve wakeboard for første gang. Jeg merker at det stakk litt ekstra når jeg fikk dette minnet opp på mobilen. Det sitter så langt inni meg at jeg vet så lite om hva som skal skje videre. Jeg tenker på alle mine fine kollegaer som også er i samme situasjon som meg og jeg håper med hele mitt hjerte at vi får muligheten til å få reise og at vi får jobben vår tilbake. Det er en vanskelig og sår tid dette og det kan fort bli lett å se mørkt på helheten i dette kaoset. Derfor er det så viktig at vi prøver å tenke på hvor heldig vi faktisk er. Jeg er så takknemlig for at jeg har en midlertidig jobb imens jeg er hjemme på “vent”. Jeg er takknemlig for at jeg og folk rundt meg er frisk, og ikke minst så er jeg takknemlig for at jeg er hjemme i Norge og er trygg.

Alikevell så er det lov å være frustrert og forvirret. For det er jeg. Og det som er det verste – er at jeg kan ikke gjøre noe med det.

♥ingvildsætre