Hei igjen! I dag har jeg vært på biltur til Bøsanden og det var så ufattelig fint. Vi pakket med oss pølser og brød og satt oss på Bøsanden stranden å hadde piknik. Vi hadde egentlig planer om å gå turen til toppen, men vi fant ikke turstien så vi droppet det denne gangen. Heldigvis har vi mange turer fremover i vente, så vi får ta den igjen. Når vi låg på stranden på Bøsanden så kunne vi se rett over til Lofoten! Som jeg skrev i forrige innlegg, så skal vi dit i morgen og bli over helgen.
I natt derimot skal vi sove i telt med noen kompiser av Frida, så det gleder jeg meg masse til! Jeg håper alle dere får en super helg! For det skal jeg!
Hei fra Drag! Nå har jeg endelig ankommet i Nord og har hatt en super første dag! Frida kom å hentet meg på flyplassen også handlet vi inn alt vi trenger til ferden vi skal på. Etter vi hadde spist lunsj og handlet kjørte vi hjem til barndomshjemmet til Frida og jeg fikk en god guidet tur i nærområdet her i Drag. Det er bare så fint! Vi er så heldig som bor i et så vakkert land med så fin natur. Jeg føler meg kjempe heldig!
Er det en ting som virkelig imponerte meg så var det fjellene og naturen. En annen ting var midnattssolen. Jeg har jo selvsagt hørt at solen går aldri ned i nord og at det er lyst hele natten, men å faktisk se det var helt utrolig kult! Nå er klokken 01:00 og jeg føler at klokken er 16:00! Nå har vi nettopp komt inn fra en koselig ridetur med hestene i skogen, så jeg tipper at vi får en god nattesøvn etter denne dagen. I morgen er planen å dra til Engeløya i Steigen og gå en fjelltur der før vi deretter drar til Lofoten på kvelden for å være der over helgen. Jeg gleder meg!
De siste dagene har jeg vært mye ute i varmen og sett enormt mange fine solnedganger. Det har vært så fine sommerkvelder og lyst og varmt til langt på natt. Jeg lever best på sommeren og humøret mitt endrer seg til det positive med en gang det er sol og lyse kvelder. Det vet jeg at flere kjenner seg godt igjen i. For hva er egentlig bedre enn å sitte i grillhytten med dine bestevenner til langt på natt eller å være ute i båt og bade og se på solnedgangen fra en holme? Det er ikke mye som topper det, spør du meg.
Jeg blir så tankefull og reflektert når jeg ser solen forsvinne sakte ned i det fine havet. Det er en deilig følelse. Og flere solnedganger skal det bli! Sommeren har jo bare akkurat startet. På torsdag drar jeg til Nord-Norge på «backpacking» med venninnen min Frida som jeg kjenner fra Hellas og vi skal besøke Lofoten, Henningsvær og litt andre vakre plasser i området. Jeg kjenner at jeg klør i fingrene for å se og oppleve mer nå som jeg har vært lenge på samme sted. Jeg har også lenge sagt at jeg vil ha en sommerferie i Norge for å utforske og se alle de vakre stedene som finnes her i landet! For herregud så vakkert det er. Om det er noen som har vært i Nord og har noen «must see» plasser så skriv gjerne til meg!! Sitter stor pris på alle forslag! Jeg og Frida har en del planer for turen, men kjenner jeg oss rett så kommer vi til å ta det litt som det kommer. Vi vet i hvert fall at vi skal padle kajakk, surfe og ri på hest i solnedgangen. Vi skal sove i hengekøye og telt hele uken! Jeg gleder meg!
Hei og god helg! Jeg ville så gjerne vise dere noen snaps som poppet opp på SnapChat minnene mine. Det er allerede rundt ett år siden jeg reiste til Skiathos og tiden har gått så utrolig fort! Er det en destinasjon jeg har som min favoritt, så er det sjarmerende Skiathos. Det er en plass jeg virkelig anbefaler å reise som både par, venninner og for familier. Det er en så liten øy, men den har så mye å by på. Hvite strender, krystallblått hav, fantastiske mennesker, vakker natur, gode lokale restauranter – listen er lang. Jeg drømmer meg litt bort om dagene i alle disse bildene og videoene. Når jeg ser tilbake så ser jeg også hvor utrolig heldig jeg er som får reise og oppleve så mye og møte så mange mennesker!
Når jeg ser tilbake på dette, så kunne jeg også på en måte ønsket at jeg blogget på denne tiden når jeg reiste. Jeg blogget litt når jeg bodde på Kypros, men fant fort ut at jeg ikke hadde tid til å prioritere bloggen når jeg jobbet rundt 10-12 timer daglig. Om jeg skal ut å reise igjen så er jeg sikker på at jeg skal blogge og skrive ned tankene mine. Jeg synes det er så gøy å se tilbake på – og jeg kan forhåpentligvis gi litt reiseinspirasjon♥ Om dere likte denne typen innlegg, så kan jeg også lage slike innlegg for de andre destinasjonene jeg har vært på. Hva tenker dere? Vil dere også se snaps fra Mallorca, Kypros, Gran Canaria og Thailand? Let me know! Add meg gjerne på SnapChat; Ingvildbolstad.
For rundt to år siden bodde jeg på Gran Canaria og hadde en uke ferie hvor jeg bestemte meg for å bestille billetter til Africa for å bo hos venninnen min Ebba, som jobbet og bodde der på den tiden. Jeg hev meg rundt for å finne de beste, billigste og kjappeste flybillettene fra Gran Canaria til Kap Verde. Plutselig hadde jeg bestillt tur. Jeg gledet meg kjempe mye og begynte å telle ned dagene. Jeg ringte til Ebba og vi begge var i supergiret på at jeg skulle komme på besøk slik at vi kunne oppleve øyen sammen og skape gode minner i lag.
Dagen før avreise til Africa hadde jeg pakket klart og såg frem imot å reise. Alle de andre guide-vennene mine skulle selvsagt ut på byen den kvelden ettersom mange hadde fri på tirsdagen. ( Det var tradisjon å dra ut på byen hver mandag. Vi kallte det “guide-mandag”) – så jeg skulle selvsagt ikke gå glipp av dette, selv om jeg hadde et tidlig fly å rekke. Det resulterte med at jeg ble med ut og vi hadde alle litt for mye å drikke, som vanlig, og jeg våknet dagen etterpå av alarmen min som ringte fra telefonen min. Jeg stod opp og fikk meg til flyplassen fortere enn jeg klarte å våkne. Jeg tror jeg fortsatt var litt full om jeg kjenner meg selv rett. På flyplassen gikk jeg raskt igjennom sikkerhetskontrollen og kom fort til rett gate. Da tar jeg opp mobilen og ser at jeg har bare rundt 15% strøm. Jeg leitet i vesken min for å ta opp laderen slik at jeg kunne få tiden til å gå.
Etter jeg hadde leitet i alle lommer og hull i vesken forstår jeg at jeg har glemt laderen hjemme. Det gikk så fort om morningen og da hev jeg meg bare ut dørene, før jeg hadde dobbelsjekket at jeg hadde alt med meg. Boardingen begynte og jeg gikk på flyet og tenkte at siden det ikke var så lang flytur så klarer jeg meg fint med bare de 15% i rundt 1,5 time. Så jeg hørte derfor på musikk og brukte opp de siste prosentene.
Jeg merket at flyet begynte å lande og nå var det endelig tid for meg å møte Ebba igjen og endelig ta ferie. Jeg går av flyet og ser ingen Ebba. Jeg spør da lokale rundt meg hvilke øy jeg har komt til, og begynner å lure på om jeg er på feil øy. På Kap Verde finnes det 10 ulike øyer, og jeg var skråsikker om at jeg hadde booket tur til rett øy. Det viste seg å være feil, ettersom jeg skulle til Boa Vista, og øyen jeg hadde havnet på var Sal. Jeg begynte å stresse og tenkte at jeg måtte skrive til Ebba med en gang og si at jeg hadde havnet feil, men mobilen var tom for strøm så jeg hadde ikke mulighet til dette.
Så der stod jeg i Afrika, litt fyllesyk, alene, tom for strøm på mobilen og ingen plan videre for hva jeg skulle gjøre. Hvordan skjedde dette? Før jeg gikk i panikk, tenkte jeg meg godt om om prøvde å være så løsningsorientert som mulig. Jeg spurte rundt om noen hadde en Iphone lader, men ettersom jeg var i Africa, som er et fattig land, så var det nesten ingen som visste hva en Iphone var. Til slutt fikk jeg meg inn til politistasjonen og de hadde heldigvis en lader som passet til min telefon. Jeg spurte også politiet om det var muligheter for å ta båt eller ferge til Boa Vista, og det var det. Men da måtte jeg ta meg inn til havnen. Jeg ble kjent med en hyggelig afrikansk mann som sa at han kunne kjøre meg til havnen, så jeg satt på med han og han viste meg rundt på veien. Når jeg ser tilbake på det nå så kunne denne situasjonen vært litt sketchy, men jeg stolte på magefølelsen- og det gikk jo fint.
Vi kom frem til havnen hvor fergen til rett øy gikk, men det var ett problem. Fergen gikk bare 2 ganger i uken. Den neste fergen skulle gå om 3 dager. Jaha. Hva gjør jeg da? Jeg var fortsatt veldig rolig på dette tidspunktet og tenkte at alt kom til å løse seg, på en måte eller en annen. Men hvordan? Nei, det visste jeg ikke. I mellomtiden så var jeg og denne afrikanske mannen på stranden og spilte litt volleyball og jeg fikk til og med se når de fisket opp hai fra kaien. Jeg tror også jeg ble veldig påvirket av mottoet på øyen som var “no stress”, og alle disse vakre menneskene som jeg møtte på veien de fortalte meg at det fikser seg til slutt. Og det gjorde det! Men hvordan?
Etter noen timer i havnen så ble jeg kjørt tilbake til flyplassen og fikk vite at det gikk oftere fly til Boa Vista fra en annen øy i nærheten. “Okei, da må jeg komme meg til denne øyen isteden”, tenkte jeg. Flyet gikk om kvelden den samme dagen, så jeg satt meg fint ned på den lille flyplassen og ventet. Jeg skulle nå ta fly til en annen øy i nærheten for å håpe på at det gikk et annet fly til rett øy derifra. På dette tidspunktet fikk jeg et lite sammenbrudd når jeg tenkte over situasjonen min og gikk inn på et rustent toalett og begynte å hylgrine. “Hva faen gjør jeg med livet mitt?” “Hva tenker jeg på?” “Så uansvarlig av meg!”. Etter en times mental breakdown gikk jeg ut igjen fra toalettet og fikk hentet mobilen min igjen fra politiet. Den var nå oppladet og jeg kunne endelig informere Ebba. Ebba hadde ringt moren sin og jeg hadde en tusenvis meldinger og ubesvarte anrop på telefonen. Da jeg ringte Ebba og fortalte hun dette, var jeg fortsatt lei meg men samtidig var dette bare så “typisk meg” at vi lo også en del av det. Det var godt å endelig snakke med noen som forstod meg, og jeg kunne ikke bedd om bedre forståelse fra Ebba♥
Endelig skulle flyet mitt gå til denne andre ukjente øyen i håp om at det gikk et fly derifra til Ebba til Boa Vista. Jeg kom frem og gikk rett i billettskranken som spurte om det var noen fly som gikk til Boa Vista. Damen i skranken informerte meg om at det gikk et fly dagen etterpå kl. 09:00 men det var fullt, men noen ganger er det noen som ikke dukker opp, og da var det mulig å sitte seg opp på “venteliste” for den plassen. Jeg gjorde selvfølgelig dette og fant meg ett hotell for natten for så å prøve på nytt morningen etterpå. Nå hadde det gått over ett døgn i dette kaoset og hodet mitt var helt ferdig og jeg ville bare sove. Men når jeg kom på hotellet var jeg livrett for å sovne og ikke høre alarmen min slik at jeg ikke nådde flyet som skulle gå. Jeg bestillte vekking til rommet mitt på hotellet, men det var ikke nødvendig fordi jeg var oppe hele natten uansett, fordi jeg turte ikke å ligge meg.
Jeg kom tilbake til flyplassen og spurte forhåpningsfullt i skranken om det var noen “noshow” på flyet til Boa Vista. Hjertet mitt dunket så hardt at jeg kunne kjenne det i hele kroppen. Damen begynte å søke og trykte på tastaturet for å sjekke tilgjengligheten på flyet for meg, noe som kjentes ut som flere timer. Hun stoppet opp og ser på meg og sier; “yes, there is one cancelled booking, so there is space for you at the flight”. Klumpen i magen slapp, pulsen sank og jeg klarte endelig å tenke klart igjen. Det var en enorm stor lettelse som bare forsvant i kroppen min og jeg klarte endelig å se en utvei på dette sirkuset. Jeg betalte med en gang og fikk meg på flyet – og endelig var jeg på vei til den rette øyen i Africa.
Dette er en historie som beskriver meg som person veldig godt. Litt vimsete og tenker at alt løser seg til slutt. For vet du hva? Det gjorde det. Det er ikke nødvendig å ta sorgene på forskudd, og det er viktig å huske på. Reisen endte med at meg og Ebba hadde en fantastisk fin uke i Africa og fikk opplevd mye sammen. Slike minner er så gøy å se tilbake på og le litt av i etterkant.
Jeg synes det er så morsomt å dele slike historier med dere og tenker at dersom dere liker det så fortsetter jeg selvfølgelig med det! Jeg har mange reisehistorier på lur som kan ligne på denne. Du kan for eksempel lese om Miami turen min HER, som også er et morsomt minne å se tilbake på. Hva tenker dere? Likte dere historien?
Hei alle fine. Jeg håper dere er frisk og har det bra. Jeg har virkelig kost meg denne påsken, selv om det har vært helt utenom det vanlige av hva vi alle er vant med. Denne påsken har jeg tenkt på hva som er viktig for meg. Venner, familie, helse og hvordan jeg føler meg. Og det er nettopp det jeg har gjort! Jeg har sovet lenge, hatt fine kvelder med venninnene mine, spist god påskefrokost hos søsteren min og jeg har dratt på teltur alene i mitt eget selskap. Jeg har til og med hatt et påskebad i havet! Det var forfriskende, men kaldt. Jeg føler at jeg har utfordret meg selv på andre måter som jeg ikke vanligvis hadde gjort om jeg hadde dratt på byn og lagt inne fyllesyk. Denne påsken har jeg satt pris på, og uansett når alt dette er over så vil jeg fortsette å tenke i de banene.
Når jeg var på teltur ville jeg gjerne lage en vlog til dere slik at dere “fikk bli med meg”, så her kommer videoen. Jeg har dessverre ødelagt mitt vlog kamera så det får bli goproen min fremover til jeg klarer å fikse meg nytt.
Hei alle! Altså jeg skriver både i fortvilelse og i latter akkurat nå. Er det mulig! Jeg har virkelig tabbet meg ut nå, og jeg vet ikke hvordan jeg skal løse dette. Om det er noen som skulle klare dette, så er det absolutt meg. Jeg er egentlig super stresset over det, men samtidig så er det litt humoristisk også fordi det er bare så sinnsykt typisk meg.
Min venninne Ebba, som jeg jobbet sammen med når jeg bodde på Kypros, hun skal jobbe på øyen Kap Verde som reiseleder videre. Så jeg tenkte at nå som jeg vet hvilke uker jeg har ferie, så kunne jeg booke en reise ned til hun for å besøke henne. Jeg var supergiret og fant endelig biletter som gikk direkte dit. Det stod selvfølgelig at det var bare 3 plasser igjen på flyet, så jeg var kjapp med å bestille. Så plutselig hadde jeg bestilt turen! Det jeg fant ut senere var at jeg hadde booket til feil øy på Kap Verde! Altså E R D E T M U L I G.
Så jeg har altså klart å bestille tur til en Santa Maria, hvor jeg ikke har hotell og ikke kjenner noen. Og jeg reiser om en måned. Ebba skal bo på naboøyen som heter Boa Vista, som tar ca 15 minutter med fly fra Santa Maria. Jeg søkte litt rundt for jeg tenkte at jeg bare kunne ta fly fra Santa Maria til Boa Vista samme dag, men det går ikke fly før 3 dager etterpå, og det tar 19 timer. HURRA. Jeg søkte også på mulighetene for båt, men på alle forum og slikt så stod det at det finnes ingen tabell for når eller hvor ofte båtene går fra de forskjellige øyene. Jeg bestilte selvfølgelig ikke avboknings-forsikring, så om en måned så reiser jeg altså til Kap Verde, Santa Maria, og håper på at det finnes en båt som går over til naboøyen slik at jeg kommer rett! Dette skal bli spennende. Det litt merkelige er at jeg gleder meg litt. Alt er så usikkert, og litt spontant (veldig spontant) så jeg tror det skal bli en gøy reise. Så får vi se hvor jeg ender opp haha.
SÅ DERE- om det er noen som har reist i mellom disse to øyene eller vet noe om det, så si gjerne i fra!
♥i
Hei! Jeg holder på å planlegge ferien min og har vært inne å søkt på ulike reiser til ulike destinasjoner. Plutselig kom jeg over billetter til Miami og da gikk jeg sykt flashback fra når jeg var på språkreise i Miami! Jeg begynte å mimre tilbake og se på bildene jeg tok der i fra. Jeg husker at jeg var så spent og det var min aller første reise helt alene! Det var første gang jeg tok et fly alene! Jeg får sommerfugler i magen når jeg tenker på det, for det var en så fin tid. Miami er virkelig en plass jeg skal tilbake til! Det er i hvert fall helt sikkert. Men jeg tenkte å fortelle dere hva som egentlig skjedde når jeg var i Miami. Jeg var ikke helt ærlig på bloggen skjønner dere.
Jeg hadde spart opp penger og fikk også god hjelp av foreldrene mine til å reise. Jeg er så takknemlig for at de lot meg dra. Jeg har et stort behov for å reise og det er jeg glad for at de lot meg utføre. Selv om det var helt til Miami! Så tusen takk for det<3 Dagen kom og jeg satt meg på flyet med retning Florida. Spent og litt nervøs. Jeg hadde to ukers ferie fra siste året på videregående ettersom det var påskeferie. Så jeg hadde bestilt reise for to uker, også skulle jeg hjem igjen til skolen begynte. Dagene bare suste forbi og hver eneste dag lærte jeg noe nytt. Til slutt kom departure dagen og jeg skulle reise hjem. Jeg gråt og gråt og klarte ikke å slutte. Det verste var å måtte si farvel til alle de vakre menneskene jeg hadde møtt under oppholdet mitt der. Jeg sa hadet til alle sammen og så kom uberen å hentet meg og retningen gikk til flyplassen. Jeg kom på flyplassen og gråt enda. Jeg følte meg ikke ferdig her. Jeg ville oppleve mer. Jeg ville ikke hjem. Hjertet mitt dunket så hardt. Jeg kom til flyplassen og sjekket inn bagasjen min og gikk til min gate. Så var det på tide å boarde. Jeg gråt fortsatt.
Jeg gikk mot check-in disken og i det jeg var på vei inn mot flyet, så såg hun damen som stod der meg rett inn i øyene og sa «sweety, whats wrong?» Jeg ble litt sjokkert og jeg braste ut i tårer og hikstret tilbake «I do not want to leave this place». Så tok hun meg på skulderen og såg meg dypt inn i øyene og sa «then stay». Jeg fikk selvfølgelig en ide her og tenkte at det skulle jeg gjøre! Hun hjalp meg med å få baggasjen min ut av flyet og ønsket meg lykke til videre. Jeg stresset enda mer nå. Flyet hadde gått, og jeg var igjen i Miami. Jeg kan huske at det ramlet en hel del følelser i hode mitt. Jeg var glad for at jeg ble igjen, men jeg var redd fordi jeg visste at jeg hadde gjort noe som jeg egentlig ikke skulle ha gjort, og jeg var stresset fordi jeg måtte finne en uber tilbake til skolen.
Jeg kom meg ut fra flyplassen og hadde akkurat ringt en uber som skulle hente meg. Jeg satt på kofferten min og ventet. Så kom uberen og jeg gikk inn i bilen. Uten kofferten. Jeg var fortsatt helt stresset og denne stakkars sjåføren fikk hele historien min fortalt ettersom jeg bare trengte å fortelle det til noen. Etter vi hadde kjørt i 4-5 minutter fra flyplassen så kom jeg på at jeg hadde glemt kofferten. Jeg ba sjåføren stoppe jeg jeg sprang ut av uberen, helt forvirret. Jeg lå igjen alt jeg hadde i hendene i uberen. Pass, mobil og lommebok. Så sprang jeg for å hente kofferten. Politiet hadde tatt kofferten min ettersom det er et faresignal at en koffert står helt alene uten eiger på en så stor flyplass. Jeg fikk kofferten tilbake fra politiet og da kom jeg på at jeg hadde etterlatt alt i uberen. Nå brøt jeg bare helt sammen og visste at jeg hadde tabbet meg ut. Jeg satt meg bare ned på bakken å hylgrein av fortvilelse.
Plutselig kom uberen kjørende tilbake. Heldigvis hadde jeg fortalt hele historien min, så kanskje han fikk litt medfølelse for meg, og da valgte å komme tilbake til meg med alle tingene mine. Nå hadde jeg både koffert, pass, mobil og penger. Så da kjørte han meg tilbake til skolen. Det var den beste følelsen å komme tilbake å springe i armene på de jeg hadde blitt kjent med. Jeg sjekket inn igjen på skolen og ble en uke til.
Morningen etterpå ringte min mor meg og fortalte at hun var komt på flyplassen i Bergen for å hente meg og lurte på om flyet mitt hadde landet. Nå fikk jeg helt panikk igjen. Jeg hadde jo ikke sagt i fra til noen hjemme! Jeg forklarte rolig til min mor at «ja, flyet har landet men jeg ble ikke med. Jeg er fortsatt i Miami». Hun trodde ikke på meg, og ba meg kjappe meg fordi hun ventet. Til slutt måtte jeg FaceTime hun for at hun skulle faktisk forstå at jeg hadde droppet flyet mitt og blitt igjen. Hun ble ikke så glad. Jeg gikk jo tross alt glipp av en hel uke skole i mitt siste år på videregående. Men dere – DET VAR SÅ VERDT DET. Den dag i dag ler vi av det, selv om det var veldig blandede følelser for både meg og min familie. Det resulterte i at jeg ble en uke lengre i Miami og fikk betale både fly og opphold den siste uken selv. Noe som er veldig forståelig, hehe.
I dag er jeg glad for avgjørelsen jeg tok, og jeg levde virkelig i øyeblikket. Jeg skapte mange fine minner på denne turen, selv om det var veldig spontane avgjørelser. Det er ofte de turene og øyeblikkene som er best.
Hei hå alle! Nå har jeg nettopp komt inn dørene etter en fridag på Anfi stranden i Arguineguin. Det er så fint på den siden av øyen! Min danske kollega, Michelle hadde også fri så vi tok en bil og kjørte bort dit. Det tar ikke lengre enn ca 20 minutter med bil så det var ikke den lengste turen! Vi lå ikke så alt for lenge ettersom det faktisk var sykt varmt! Men det var godt å endelig få litt sol på kroppen isteden for å bare sitte på kontoret å se ut vinduet på solen haha! Det trengtes nå! Så nå er jeg full i saltvann og tenker jeg skal ta meg en god kald dusj.
Så nå skal jeg i dusjen også tenker jeg å vaske litt klær før jeg skal gjøre meg klar for guidemandag igjen! Herregud, følte jeg nettopp blogget til dere at jeg skulle ut på guide mandag – også er det mandag igjen! Dagene går så fort at er det gale. Såg forresten nå når jeg kom inn i lyset i speilet at jeg har fått skille fra dobbelthaken min! Haha åneiii! Ikke akkurat det fineste nei.. MENMEN sånn går det! Litt for mye guidemat kanskje? Hm. Uansett nå hopper jeg i dusjen. Vi snakkes dere!
