Hei og god helg! For noen uker tilbake kjøpte jeg meg endelig et engangskamera. Engangskameraet tar veldig “old school” bilder og det er akkurat det jeg synes er så kult! For noen uker siden kjørte jeg rundt her på Austrheim for å finne litt kule motiv og lokationer for å ta bilder, og tenkte i samme slengen at dere kunne få bli med, så jeg har laget en liten video til dere. Jeg fremkallet nå nylig alle bildene og fikk dem tilsendt på mail, så i videoen ser dere også resultatet. Håper dere liker videoen og god helg!
Solen skinner, himmelen er blå, fuglene synger og humøret er på topp. De to siste dagene etter jobb har jeg dratt rett hjem, lagt meg ut på balkongen, lagt meg i solsengen med digg pute og dyne under, hørt podcast og bare nytt livet. Det er akkurat slik det skal være! Jeg har koblet helt av og lagt i min egen lille verden på balkongen og tankene har surret. Jeg merker selv at det er enormt mye snakk om viruset fortsatt, og noen ganger er det godt med et avbrekk og bare puste ut. Tenke positivt. Mitt tips er å høre på podcasts. Finn den du liker og hør i vei! Nå for tiden liker jeg veldig godt å høre på “truecrimepodden” hvor de tar opp både løste og uløste saker og forteller dem. Du kan faktisk finne alle klippene på spotify her, og det er gratis!
Endelig mandag – som Petter Stordalen sier. Jeg har hatt jobbhelg men har alikevell fått litt ut av helgen. På lørdag var jeg og Henriette på telttur. Det var så hyggelig! Vi spilte ludo, drakk litt vin, snakket om alt og ingenting og lo så mye at det gjorde vondt i magen. Det var en helt magisk kveld og vi fikk sett den vakre solnedgangen. Utover på kvelden ble det helt stjerneklart på himmelen og vi satt å filosoferte om verden og vår eksistens. Jeg sitter så enormt stor pris på disse kveldene.
Jeg kjøpte også kritt før jeg var ferdig på jobb på lørdag ettersom jeg tenkte at det er fint å minne seg selv og hverandre på at alt blir bra. Så vi krittet på kaien der vi sov og håper at andre også ser denne beskjeden♥️ Vi synes det var koselig.
Jeg fikk foresten tilbake bildene fra engangskameraet mitt her om dagen og de ble så kule! Jeg tenkte å vise dere om dere vil se?
I dag surrer det mange tanker i hodet mitt. Hvorfor er det seksualisert dersom to jenter liker hverandre, men “ekkelt” eller tabu dersom to gutter liker hverandre? Verden (rettere sagt mennesker) er så skrudd og på tryne at man noen ganger ikke fatter. Jeg synes personlig (og dette håper jeg alle er enig med meg i) at man skal få elske dem man elsker. Samme hvilke kjønn, seksualitet, hudfarge eller kultur man har. Man trenger ikke å definere seg. Du kan like det du vil. Selv om du er gutt som liker gutter eller jente som liker jenter, så mener jeg at du trenger egentlig ikke å “komme ut”. Hvem er det du egentlig trenger å fortelle det til? Det er ikke slik at dersom du er hetrofil så må du si det til alle du møter. Hvorfor ikke? Fordi det er det alle forventer at man er. Så hvorfor gjøre det dersom du er homofil, bifil eller lesbisk? En annen ting er også at dersom to jenter er sammen, så blir dette sett på som digg og blir ofte seksualisert. Dette er noe som irriterer meg villt og enkelte forstår ikke sammenhengen. Jeg hadde en opplevelse en gang der jeg var på date med en jente, og da kom det x antall menn (voksne menn) bort til oss under daten for å spørre om vi kunne kysse foran dem. Når ble dette akseptabelt? Vi ville bare ha en koselig date og bli kjent med hverandre. Det er dette jeg mener, og det er dette som er så feil.
Lik, kyss, ligg, bli forelsket og elsk akkurat hvem du vil!
Hei alle fine. Jeg håper dere er frisk og har det bra. Jeg har virkelig kost meg denne påsken, selv om det har vært helt utenom det vanlige av hva vi alle er vant med. Denne påsken har jeg tenkt på hva som er viktig for meg. Venner, familie, helse og hvordan jeg føler meg. Og det er nettopp det jeg har gjort! Jeg har sovet lenge, hatt fine kvelder med venninnene mine, spist god påskefrokost hos søsteren min og jeg har dratt på teltur alene i mitt eget selskap. Jeg har til og med hatt et påskebad i havet! Det var forfriskende, men kaldt. Jeg føler at jeg har utfordret meg selv på andre måter som jeg ikke vanligvis hadde gjort om jeg hadde dratt på byn og lagt inne fyllesyk. Denne påsken har jeg satt pris på, og uansett når alt dette er over så vil jeg fortsette å tenke i de banene.
Når jeg var på teltur ville jeg gjerne lage en vlog til dere slik at dere “fikk bli med meg”, så her kommer videoen. Jeg har dessverre ødelagt mitt vlog kamera så det får bli goproen min fremover til jeg klarer å fikse meg nytt.
Hei og god mandag! Jeg er virkelig på hugget når det kommer til videoer om dagene. Jeg elsker å filme og ikke minst å sitte å redigere videoen etterpå. Jeg har ikke blogget i hele helgen, så dere kan heller få se en liten vlog fra fredagen. Jeg har også forresten fått tilbake gamlejobben min midlertidig, til jeg skal ut å reise igjen, så på lørdag var jeg på jobb. Jeg er så takknemlig for at jeg har fått meg jobb i det hele tatt og jeg vet at det er mange som er permiterte og har mistet jobben sin, så jeg er veldig glad for at jeg har fått den muligheten. Det er fint å være hjemme litt i denne perioden, også krysser jeg fingrene for at jeg får min orginale jobb tilbake slik at jeg kan komme tilbake til det jeg elsker♥
Det er merkelige dager for oss alle nå. Ingen vet hva man skal forholde seg og jeg merker selv at det er lett å bli ensom i disse tidene. Det er grått og trist ute og jeg hører vinden suse forbi og huset som knirker. Jeg er redd. Redd for hva som vil skje videre og redd for dem jeg er glad i. Kanskje dette er verden sin måte å straffe oss på? Kanskje vi har ødelagt den på alle mulige måter og nå får vi kjenne på det tilbake? Hvem vet. En ting er sikkert, og det er at vi mennesker forurenser alt for mye. Vi tar ikke vare på verden. Vi tar ikke vare på hverandre.
Jeg har lenge hatt en tanke, som har skremt meg veldig. Det er at jeg aldri vil lage et menneske som blir født til denne jordkloden. Det skjer for mye hat, urettferdighet og ødeleggelser rundt om kring, og derfor hadde jeg bestemt meg for at jeg ikke ville ha barn. Det er en ufattelig trist tanke egentlig. De siste 11-12 dagene har noe endret seg. Jeg føler at flere viser kjærlighet. Vi hjelper hverandre. Vi støtter hverandre. Vi ser hva som egentlig er viktig i det store bildet. Nemlig hverandre.
Hver gang når jeg kommer tilbake igjen til Norge etter jeg har jobbet på en destinasjon, så føler jeg meg så takknemlig. Vi har jo så mye å være takknemlig for. Vi tar alt for mye for gitt. Vi har rennende vann fra springen, vi har frisk og ren luft, vi kan kaste toalettpapiret i toalettet, vi har tilgang på så mye men alikevell så klager vi. Vi har det over gjennomsnittet godt. Det må vi huske på.
Hei! I går kveld før jeg skulle ligge meg så fikk jeg en god ide. Jeg fant frem noen lange sokker, også prøvde jeg å lage krøller av bare bruk av disse sokkene. Det funket kjempe bra! Det var så enkelt og det er noe alle kan klare. Det er et supert tips dersom man ikke har krølltang eller rettetang. Du trenger ikke en gang strikk! Jeg tenkte at siden det var første gangen jeg skulle prøve dette, så ville jeg gjerne filme det til dere. Så jeg lagde en liten video slik at dere får se hele prosessen. Jeg håper dere liker den!
Hei og …. velkommen tilbake? Sier man det etter to år? Jeg er som sagt på Youtube kanalen min fortsatt i karantene, og jeg merker at jeg har fått utforsket kreativiteten min. Jeg skriver nå mitt første innlegg her på den samme bloggen etter to år. Jeg savner å skrive. Jeg skriver enda, men jeg publiserer aldri innleggene. Det er noe som gjør at jeg sitter pris på å få tankene og følelsene mine ned på papir. Eller i dette tilfelle, på tastaturet. Jeg har som mange andre et hode med enormt mange tanker, bekymringer, forslag og ideer og jeg liker da å skrive alt ned med en gang.
Jeg har alltid synes at å skrive er gøy. Blogg har i flere år vært “min ting” og noe jeg føler jeg mestrer. Det er ingen “rett eller galt” ettersom jeg skriver ned mine egne tanker. Jeg sluttet for to år siden fordi det ble mer et ork for meg, enn å faktisk nyte det. Så denne gangen har jeg valgt at jeg skal skrive for min egen del. Jeg er så heldig at jeg har en jobb som gir meg så mange opplevelser, og jeg tror at når jeg blir eldre så vil jeg takke meg selv for at jeg har dokumentert alt sammen, og ikke minst tankene mine på de forskjellige tidene. Jeg tror virkelig at den perioden jeg er i livet akkurat nå, er den perioden jeg kommer til å se tilbake på i livet og beundre og kanskje savne.
I disse tidene så er alt veldig usikkert. Jeg jobber i reiselivsbransjen og derfor er jeg og alle kollegaene mine veldig utsatt for å miste jobben etter korona viruset kom. Jeg skal forhåpentligvis reise videre til min neste destinasjon i Hellas i starten av mai, og dette er noe jeg selvsagt håper jeg får utføre. Jeg må bare ta dag for dag. En dag om gangen. Så får jeg avvente informasjon dersom noe skulle endre seg. Om jeg kommer meg til Hellas så vil jeg selvfølgelig at dere skal få være med på reisen min og se litt mer hva jeg faktisk gjør på, og at ikke alt er bare “vakkert og fint” på reising. I jobben som reiseleder møter man enormt mange utfordringer, og jeg har faktisk tenkt å skrive et helt eget innlegg om dette til dere.
Jeg håper selvfølgelig at dere vil følge med meg videre på denne reisen. Jeg kommer til å blogge når jeg føler for det og føler at jeg har noe på hjertet som jeg gjerne vil dele. Disse to årene som har gått, har gått enorm fort og jeg føler meg mye mer reflektert og bevisst på meg selv ( om det går an å si ) enn forrige gang. Ettersom jeg ikke er alene om å sitte i karantene, så vil jeg gjerne dele en liten YouTube video som jeg har laget, slik at dere kan få litt inspirasjon. Jeg gleder meg i hvert fall til å skrive til dere, også håper jeg selvfølgelig at dere gleder dere til å lese.
